torsdag 25. mars 2010
onsdag 24. mars 2010
Onsdag 24.03.10
Kia Orana!
Lørdag flyttet vi inn i vårt nye hjem som vi så absolutt ser for oss å bo i fram til 7. august. Vi trives veldig godt allerede og vi føler oss heldige som har funnet denne plassen. Sentralt i forhold til skolen og byen, men likevel et rolig område med privatliv. Janes sine foreldre (hun som vi leier huset av) bor rett ved siden av. De er fra New Zealand, men har bodd på øya i 38 år, og kaller seg Cook Islandere. Jane, som kom hit til øya sammen med foreldrene sine da hun var åtte år har stiftet familie her og bodd her siden. Veldig hyggelige og imøtekommende folk.
Første kvelden vi var her fikk vi oss imidlertid en liten kald-dusj. Den ene kakklerlakken etter den andre dukket opp inne i huset, til sammen syv stykk fanget vi! Ikke noe særlig, men håper og tror at vi ikke treffer på så mange hver kveld. Har bare sett to små etter dette! Firfirsler dukker det også opp, spesielt om kveldene, men tro det eller ei, jeg (Liv Jorun) begynner å bli litt vant med dem! Men kakkerlakkene er ekle, så de trenger vi ikke å se så mange av!!!! Arndt synes også faktisk at de ikke er noe særlige.
I løpet av de tre første ukene her på øya har vi vært en del i lag med en annen norsk familie. Vi møtte dem på flyet fra Los Angeles til Rarotonga. De er fra Flekkefjord og er på jorda rundt reise sammen med sine tre små barn på 5 mnd, 4 år og 8 år. Veldig kjekke folk og Andreas og Mari har storkost seg sammen med ungene deres. De skulle også og har faktisk allerede giftet seg her på øya, og vi fikk plukket opp litt tips fra brud og brudgom. Veldig bra! De har nå reist videre til Australia, Sidney: vi ønsker dem masse god tur videre! Og vi har allerede snakket om å stikke innom dem i Flekkefjord på vei ned til hytta i Mandal!
Vi har også blitt bedre og bedre kjent med den svenske familien som vi har truffet. Utrolig hyggelige mennesker de også! Wilda, som er like gammel som Mari er blitt gode venner. Og foreldrene har masse interessant å fortelle oss om øya og kommer med ulike tips til oss. Utrolig kjekt! Dette er fjerde gangen (ikke åttende som jeg skrev tidligere) de er på øya og det ene oppholdet varte i åtte måneder, så de kjenner øya og kulturen godt. De har også to eldre barn (som er hjemme i Sverige nå), og da de hadde sitt åtte måneders opphold (for fire år siden) var de to eldste barna tenåringer på 16 og 17 år. Og jeg lyttet ivrig da moren fortalte om alt skoleutsyr og pc o.l som var tatt med fra Sverige for å fullføre et svensk skoleår med nett-basert skolearbeid. Mye er mulig!
I går møtte vi opp på danse-treningen til Orama Dance Troup. Dette er en danse-trening som er åpen for alle, trening hver tirsdag klokka 17.00. Mari stilte seg opp og var med å danset. Hun vrikket på rumpa og var kjempeflink! Bandet spilte på trommer og gitar og laget utsøkte og rytmiske toner. Utrolig fasinerende å både se og høre på. Trengs litt øvelse å vrikke og danse som folka på øya gjør, men jeg tror jammen meg at jeg skal kjøpe meg et blomster-skjørt og være med neste gang jeg også! Gutter var også med og danset. Det er en egen dans for jenter og en egen dans for gutter. Andreas hadde også lyst å danse, men turde ikke helt. Kanskje neste gang…….
Det går fint med Mari og Andreas på skolen. Andreas synes det er litt tøft å være alene på skolen, spesielt med tanke på språket, så meg eller Arndt er alltid i nærheten i skolegården. Daniel har også begynt i barnehagen, dvs, meg eller Arndt er alltid med han når han er der. De kaller det pre-school og barna kan begynner her fra de er 2 år gamle. 2-åringene skal alltid være i lag med en forelder eller en annen voksen. De går på pre-school til de er fem år gamle. Så begynner de på skolen som nevnt når de er fem år. Denne barnehagen/pre-school ligger nærmest i skolegården til Avarua-school, så det passer helt supert!
Vi har det bare fint med masse opplevelser og nye inntrykk hver eneste dag!
Gratulerer med dagen onkel Tom!
Gratulerer med dagen Kristine!
Varme, gode klemmer fra oss alle!!!!!!!!!!!!!!
Kia Orana!
Lørdag flyttet vi inn i vårt nye hjem som vi så absolutt ser for oss å bo i fram til 7. august. Vi trives veldig godt allerede og vi føler oss heldige som har funnet denne plassen. Sentralt i forhold til skolen og byen, men likevel et rolig område med privatliv. Janes sine foreldre (hun som vi leier huset av) bor rett ved siden av. De er fra New Zealand, men har bodd på øya i 38 år, og kaller seg Cook Islandere. Jane, som kom hit til øya sammen med foreldrene sine da hun var åtte år har stiftet familie her og bodd her siden. Veldig hyggelige og imøtekommende folk.
Første kvelden vi var her fikk vi oss imidlertid en liten kald-dusj. Den ene kakklerlakken etter den andre dukket opp inne i huset, til sammen syv stykk fanget vi! Ikke noe særlig, men håper og tror at vi ikke treffer på så mange hver kveld. Har bare sett to små etter dette! Firfirsler dukker det også opp, spesielt om kveldene, men tro det eller ei, jeg (Liv Jorun) begynner å bli litt vant med dem! Men kakkerlakkene er ekle, så de trenger vi ikke å se så mange av!!!! Arndt synes også faktisk at de ikke er noe særlige.
I løpet av de tre første ukene her på øya har vi vært en del i lag med en annen norsk familie. Vi møtte dem på flyet fra Los Angeles til Rarotonga. De er fra Flekkefjord og er på jorda rundt reise sammen med sine tre små barn på 5 mnd, 4 år og 8 år. Veldig kjekke folk og Andreas og Mari har storkost seg sammen med ungene deres. De skulle også og har faktisk allerede giftet seg her på øya, og vi fikk plukket opp litt tips fra brud og brudgom. Veldig bra! De har nå reist videre til Australia, Sidney: vi ønsker dem masse god tur videre! Og vi har allerede snakket om å stikke innom dem i Flekkefjord på vei ned til hytta i Mandal!
Vi har også blitt bedre og bedre kjent med den svenske familien som vi har truffet. Utrolig hyggelige mennesker de også! Wilda, som er like gammel som Mari er blitt gode venner. Og foreldrene har masse interessant å fortelle oss om øya og kommer med ulike tips til oss. Utrolig kjekt! Dette er fjerde gangen (ikke åttende som jeg skrev tidligere) de er på øya og det ene oppholdet varte i åtte måneder, så de kjenner øya og kulturen godt. De har også to eldre barn (som er hjemme i Sverige nå), og da de hadde sitt åtte måneders opphold (for fire år siden) var de to eldste barna tenåringer på 16 og 17 år. Og jeg lyttet ivrig da moren fortalte om alt skoleutsyr og pc o.l som var tatt med fra Sverige for å fullføre et svensk skoleår med nett-basert skolearbeid. Mye er mulig!
I går møtte vi opp på danse-treningen til Orama Dance Troup. Dette er en danse-trening som er åpen for alle, trening hver tirsdag klokka 17.00. Mari stilte seg opp og var med å danset. Hun vrikket på rumpa og var kjempeflink! Bandet spilte på trommer og gitar og laget utsøkte og rytmiske toner. Utrolig fasinerende å både se og høre på. Trengs litt øvelse å vrikke og danse som folka på øya gjør, men jeg tror jammen meg at jeg skal kjøpe meg et blomster-skjørt og være med neste gang jeg også! Gutter var også med og danset. Det er en egen dans for jenter og en egen dans for gutter. Andreas hadde også lyst å danse, men turde ikke helt. Kanskje neste gang…….
Det går fint med Mari og Andreas på skolen. Andreas synes det er litt tøft å være alene på skolen, spesielt med tanke på språket, så meg eller Arndt er alltid i nærheten i skolegården. Daniel har også begynt i barnehagen, dvs, meg eller Arndt er alltid med han når han er der. De kaller det pre-school og barna kan begynner her fra de er 2 år gamle. 2-åringene skal alltid være i lag med en forelder eller en annen voksen. De går på pre-school til de er fem år gamle. Så begynner de på skolen som nevnt når de er fem år. Denne barnehagen/pre-school ligger nærmest i skolegården til Avarua-school, så det passer helt supert!
Vi har det bare fint med masse opplevelser og nye inntrykk hver eneste dag!
Gratulerer med dagen onkel Tom!
Gratulerer med dagen Kristine!
Varme, gode klemmer fra oss alle!!!!!!!!!!!!!!
fredag 19. mars 2010
Fredag 19.03.10
HURRA FOR BURSDAGEN TIL ANDREAS SOM VAR 17. MARS
og tusen takk for alle hilsenene vi har fått!
På onsdag feiret vi altså Andreas 6 år, og morgenen startet i Tananger-tradisjonens tro med ”morgen-seanse” på sengen. Om en litt annerledes seanse med 6 levende te-lys og non-stopp, men vi sang og pakker ble åpnet! Senere på dagen var vi på restaurant og spiste bursdags-pizza. Andreas fikk velge spisested. Stor dag!!! (Liv Jorun)
Flere av de mindre øyene har hvert sitt hotell/forsamlingshus her i Avarua som nevnt tidligere. Nå har vi hatt 4 netter hos Rakahanga-folket sitt hus. Be`n there don that, for å si de sånn. Hyggelige folk, men litt strevsomt med å måtte dele kjøkken, oppholdsrom, bad osv. Når vi kom hjem første kvelden i seks tida var det Bingo for alle penga i lokalet og vi ble ”hysjet” på for Daniel har jo ikke akkurat utviklet sosiale antenner enda kan du si… Den nasale stemmen til dama som ropte opp tall i ett dårlig høyttaleranlegg fortsatte hele kvelden til over klokka ti. Vi er blitt kjent med kakkerlakkene for første gang, skal ta noen bilder så kan du se Noah. Men dette har også vært veldig lærerikt, jeg (Arndt) har snakket mye med Edward (Eddie) Patterson som bor der med sitt barnebarn Munokoa, som er en jente på 9 ½ år. De venter på en lastebåt som skal bringe dem hjem til Rakahanga, en tur som tar 2-3 uker. Bare for å nevne det så vil Handelshuset Martinsen (min bror, Frank, jobber der) være representert på denne lille øya i form av ett nøkkelbånd til å ha rundt halsen som Munokoa fikk av meg. Jeg og Eddie har pratet om knuter, båter, bøker, fugler, frukter osv. Han kan veldig mye og er en person jeg har fått stor respekt for. I løpet av årene 1961-63 forsvarte han boksetittelen sin i middelvekt her på Rarotonga, pretty cool! Munokoa er en nydelig jente som vi har blitt glad i alle sammen. Hun er både høflig og hjelpsom og deltar aktivt i leken med ungene våre. Jeg tror Andreas er litt forelsket… (barnebarn på Rakahanga, come on! he he).
Tirsdag ble veldig spesiell for alle sammen, da begynte nemlig Mari og Andreas på Avarua School. Ekstra spesielt ble det for Andreas som hadde sin første skoledag her på andre sida av jorda! Det gikk kjempefint, tror jeg og Liv Jorun var mest nervøse, både for Mari og Andreas første skoledag. Mange følelser hos oss når vi så dem gikk hånd i hånd med lærerne sine over skolegården, med det svære mangotreet i midten, mot klasserommene sine…snufs, snufs... Men det gikk som nevnt veldig fint.
Vi har følget med i avisa etter en ny plass å bo og på onsdagen ringte jeg på en annonse og avtalte visning på torsdagen. Det viste seg fort at dette absolutt kunne være noe for oss! Det er et lite hus med egen hage både foran og bak, terrasse, to soverom, flott bad, stue og alt av sengetøy, håndklær, gryter og bestikk inkludert. Vi bestemte oss for å ta dette huset når vi så at skoleveien ikke ble for lang, omtrent likt som til Stangeland skole hjemme. Så i morgen klokka ett så kommer Jane og henter oss og bagasjen for å kjøre oss, 5 min. med bil, til vårt nye hjem som vi forhåpentligvis skal bo i til vi drar til Los Angeles 7. august.
Akkurat nå sitter jeg midt i skolegården under mangotreet og skriver på pc`en, klokka er 10.50 og undervisningen er i gang i alle klasserom. Andreas hadde lyst at jeg ble med i dag så her sitter jeg i 26 grader og skriver i dagboka/bloggen. Det går bra med begge på skolen, Andreas hadde litt problem med å få gi beskjed til læreren om at han måtte på do i går og så var det ikke toalettpapir … Men jeg har vært med han to ganger i dag så dette går nok bra på mandag. Ellers er det fantastisk å sitte her å følge med på alle elevene, lærerne, vaktmesteren, tannlegen og rektor her på skolen. For det første så har de en kiosk her på skolen hvor de selger vann, is, brus, chips, paier og tannbørster… Så på sin første skoledag fikk Mari og Andreas en is i første friminutt, det må være lov på en så spesiell dag(tror jeg går bort og kjøper meg en selv mens det enda er undervisning, he he.) I det første lange friminuttet spiser elevene mens alle lærerne samler seg i biblioteket som er midt i skolegården. Der spiller de på ukulele og trommer mens de synger noen utrolig fine og melodiøse sanger, det er kjempefint å høre på! De har ikke vanlig ringeklokke her på skolen, noen av de større elevene slår på en litt stor og hul trestamme som de tar frem og da lages det en utrolig flott og høy lyd som alle reagerer spontant på. Rektor kjører av og til rundt på en scooter i skolegården og inspiserer… Kanskje det er noe her Johan kunne tenke seg å innføre på den nye skolen på Skadberg… Uansett, alle sammen er utrolig hyggelige, hjelpsomme og smilende, vi er liksom på nikk med alle sammen Gleder oss stort til flytting i morgen og er glade for at vi har lang, lang tid igjen her i paradis!!!
GRATULERER PAA FORSKUDD OLE ANDRE OG KRISTINE MED TENAARINGSBURSDAG DEN 21. MARS!!!
Kia Orana!
HURRA FOR BURSDAGEN TIL ANDREAS SOM VAR 17. MARS
og tusen takk for alle hilsenene vi har fått!
På onsdag feiret vi altså Andreas 6 år, og morgenen startet i Tananger-tradisjonens tro med ”morgen-seanse” på sengen. Om en litt annerledes seanse med 6 levende te-lys og non-stopp, men vi sang og pakker ble åpnet! Senere på dagen var vi på restaurant og spiste bursdags-pizza. Andreas fikk velge spisested. Stor dag!!! (Liv Jorun)
Flere av de mindre øyene har hvert sitt hotell/forsamlingshus her i Avarua som nevnt tidligere. Nå har vi hatt 4 netter hos Rakahanga-folket sitt hus. Be`n there don that, for å si de sånn. Hyggelige folk, men litt strevsomt med å måtte dele kjøkken, oppholdsrom, bad osv. Når vi kom hjem første kvelden i seks tida var det Bingo for alle penga i lokalet og vi ble ”hysjet” på for Daniel har jo ikke akkurat utviklet sosiale antenner enda kan du si… Den nasale stemmen til dama som ropte opp tall i ett dårlig høyttaleranlegg fortsatte hele kvelden til over klokka ti. Vi er blitt kjent med kakkerlakkene for første gang, skal ta noen bilder så kan du se Noah. Men dette har også vært veldig lærerikt, jeg (Arndt) har snakket mye med Edward (Eddie) Patterson som bor der med sitt barnebarn Munokoa, som er en jente på 9 ½ år. De venter på en lastebåt som skal bringe dem hjem til Rakahanga, en tur som tar 2-3 uker. Bare for å nevne det så vil Handelshuset Martinsen (min bror, Frank, jobber der) være representert på denne lille øya i form av ett nøkkelbånd til å ha rundt halsen som Munokoa fikk av meg. Jeg og Eddie har pratet om knuter, båter, bøker, fugler, frukter osv. Han kan veldig mye og er en person jeg har fått stor respekt for. I løpet av årene 1961-63 forsvarte han boksetittelen sin i middelvekt her på Rarotonga, pretty cool! Munokoa er en nydelig jente som vi har blitt glad i alle sammen. Hun er både høflig og hjelpsom og deltar aktivt i leken med ungene våre. Jeg tror Andreas er litt forelsket… (barnebarn på Rakahanga, come on! he he).
Tirsdag ble veldig spesiell for alle sammen, da begynte nemlig Mari og Andreas på Avarua School. Ekstra spesielt ble det for Andreas som hadde sin første skoledag her på andre sida av jorda! Det gikk kjempefint, tror jeg og Liv Jorun var mest nervøse, både for Mari og Andreas første skoledag. Mange følelser hos oss når vi så dem gikk hånd i hånd med lærerne sine over skolegården, med det svære mangotreet i midten, mot klasserommene sine…snufs, snufs... Men det gikk som nevnt veldig fint.
Vi har følget med i avisa etter en ny plass å bo og på onsdagen ringte jeg på en annonse og avtalte visning på torsdagen. Det viste seg fort at dette absolutt kunne være noe for oss! Det er et lite hus med egen hage både foran og bak, terrasse, to soverom, flott bad, stue og alt av sengetøy, håndklær, gryter og bestikk inkludert. Vi bestemte oss for å ta dette huset når vi så at skoleveien ikke ble for lang, omtrent likt som til Stangeland skole hjemme. Så i morgen klokka ett så kommer Jane og henter oss og bagasjen for å kjøre oss, 5 min. med bil, til vårt nye hjem som vi forhåpentligvis skal bo i til vi drar til Los Angeles 7. august.
Akkurat nå sitter jeg midt i skolegården under mangotreet og skriver på pc`en, klokka er 10.50 og undervisningen er i gang i alle klasserom. Andreas hadde lyst at jeg ble med i dag så her sitter jeg i 26 grader og skriver i dagboka/bloggen. Det går bra med begge på skolen, Andreas hadde litt problem med å få gi beskjed til læreren om at han måtte på do i går og så var det ikke toalettpapir … Men jeg har vært med han to ganger i dag så dette går nok bra på mandag. Ellers er det fantastisk å sitte her å følge med på alle elevene, lærerne, vaktmesteren, tannlegen og rektor her på skolen. For det første så har de en kiosk her på skolen hvor de selger vann, is, brus, chips, paier og tannbørster… Så på sin første skoledag fikk Mari og Andreas en is i første friminutt, det må være lov på en så spesiell dag(tror jeg går bort og kjøper meg en selv mens det enda er undervisning, he he.) I det første lange friminuttet spiser elevene mens alle lærerne samler seg i biblioteket som er midt i skolegården. Der spiller de på ukulele og trommer mens de synger noen utrolig fine og melodiøse sanger, det er kjempefint å høre på! De har ikke vanlig ringeklokke her på skolen, noen av de større elevene slår på en litt stor og hul trestamme som de tar frem og da lages det en utrolig flott og høy lyd som alle reagerer spontant på. Rektor kjører av og til rundt på en scooter i skolegården og inspiserer… Kanskje det er noe her Johan kunne tenke seg å innføre på den nye skolen på Skadberg… Uansett, alle sammen er utrolig hyggelige, hjelpsomme og smilende, vi er liksom på nikk med alle sammen Gleder oss stort til flytting i morgen og er glade for at vi har lang, lang tid igjen her i paradis!!!
GRATULERER PAA FORSKUDD OLE ANDRE OG KRISTINE MED TENAARINGSBURSDAG DEN 21. MARS!!!
Kia Orana!
tirsdag 16. mars 2010
Lørdag 13.03.10
Rarotongatrosten kvitrer med mange forskjellige toner, brenningene ute ved revet høres ut som en fjern buldring og jeg sitter ute på den store terrassen og ser utover et paradis som ikke kan beskrives med ord men som må oppleves… Vi ser nye typer frukter og blomster på busker og trær hver eneste dag og i skrivende stund så henger det en gekko over hodet mitt, to faktisk, som lager noen rare lyder jeg ikke har hørt før, men ved nærmere ettersyn så er det bare forplantningslyder de lager Jeg (Arndt) har etter hvert sett 7 forskjellige typer fugler : snipe, en type vadefugl, en slags pelikan, en type måke, fregattfugl, en type terne og rarotongatrosten, håper å finne ut eksakt hvilke type fugler dette er. Den sjeldne brune fluesnapperen må jeg ta en tur til et spesielt reservat for å finne. Tidligere i dag så var vi og badet ved den ene åpningen i lagunen rett ved der vi bor og for et liv i vannet!! Mye små og stor fisker i all slags farger, jeg så til og med en murene mellom steinene. Mari og Andreas finner så mange forskjellige små, store og flotte skjell uansett hvor vi bader, så bytter de når vi kommer hjem til huset. Når jeg spør Daniel om han kan hente stjernefrukt så springer han i full fart med rak rygg bak huset og kommer tilbake med to store deilige eksemplarer. Hele familien syns denne frukten er supergod. Litt uvirkelig med både kokosnøtter, mango og stjernefrukt i hagen! Når det gjelder multidimensjonal geometri så har jeg (og Mari) lært meg Osselstikk, Osselknop og Amerikansk pålestikk for de som er inne i det, bra det etter 2 uker. Jeg har også begynt å bli kjent med Charles Darwin og hans illustrerte ”Artenes opprinnelse”. Lurer på om han stoppet innom Rarotonga på hans 5 år lange studietur rundt jorda med skipet ”Beagle”, jeg har noen sider igjen kan du si.
Onkel Frank, tusen takk for all god hjelp både før og under vårt prosjekt, GRATULERER MED DAGEN!!
Søndag 14.03.10
Koffertene står nå nesten ferdig pakket i stua her på Kite Moana, dette er nemlig siste kvelden i det huset vi har leid de første fjorten dagene. I morgen flytter vi inn til Avarua som er hovedstaden. Der har vi snakket med noen flotte mennesker som hører til en av de nordlige øyene som heter Rakahanga. Dette folket har et eget stort ”hus” med flere utleierom inni Avarua hvor de bor når de av forskjellige grunner er her på øya, det være seg sportslig eller kulturelle begivenheter. Der har vi fått leie ett familierom og ett mindre rom. Felles kjøkken, vaskemaskin, dusj/toalett og oppholdsrom skal nå testes så ser vi etter hvert om dette er noe for oss, det var rent og pent. Fordelen er at dette huset ligger veldig nær skolen som vi har kommet fram til at Mari og Andreas skal gå på. Vi har etter hvert fått mange fine innspill fra flere folk vi har møtt om at den kommunale skolen inni Avarua (Avarua School) er en kjempegod skole med fokus på både kulturen deres og språket Maori. Vi har besøkt skolen og snakket med personalet, dette syns både Mari og Andreas høres spennende ut! Mari skal få begynne i samme klasse som den svenske jenta Wilda går i Det blir noen kjempespennende dager fremover!!
Kia Orana alle sammen!
Rarotongatrosten kvitrer med mange forskjellige toner, brenningene ute ved revet høres ut som en fjern buldring og jeg sitter ute på den store terrassen og ser utover et paradis som ikke kan beskrives med ord men som må oppleves… Vi ser nye typer frukter og blomster på busker og trær hver eneste dag og i skrivende stund så henger det en gekko over hodet mitt, to faktisk, som lager noen rare lyder jeg ikke har hørt før, men ved nærmere ettersyn så er det bare forplantningslyder de lager Jeg (Arndt) har etter hvert sett 7 forskjellige typer fugler : snipe, en type vadefugl, en slags pelikan, en type måke, fregattfugl, en type terne og rarotongatrosten, håper å finne ut eksakt hvilke type fugler dette er. Den sjeldne brune fluesnapperen må jeg ta en tur til et spesielt reservat for å finne. Tidligere i dag så var vi og badet ved den ene åpningen i lagunen rett ved der vi bor og for et liv i vannet!! Mye små og stor fisker i all slags farger, jeg så til og med en murene mellom steinene. Mari og Andreas finner så mange forskjellige små, store og flotte skjell uansett hvor vi bader, så bytter de når vi kommer hjem til huset. Når jeg spør Daniel om han kan hente stjernefrukt så springer han i full fart med rak rygg bak huset og kommer tilbake med to store deilige eksemplarer. Hele familien syns denne frukten er supergod. Litt uvirkelig med både kokosnøtter, mango og stjernefrukt i hagen! Når det gjelder multidimensjonal geometri så har jeg (og Mari) lært meg Osselstikk, Osselknop og Amerikansk pålestikk for de som er inne i det, bra det etter 2 uker. Jeg har også begynt å bli kjent med Charles Darwin og hans illustrerte ”Artenes opprinnelse”. Lurer på om han stoppet innom Rarotonga på hans 5 år lange studietur rundt jorda med skipet ”Beagle”, jeg har noen sider igjen kan du si.
Onkel Frank, tusen takk for all god hjelp både før og under vårt prosjekt, GRATULERER MED DAGEN!!
Søndag 14.03.10
Koffertene står nå nesten ferdig pakket i stua her på Kite Moana, dette er nemlig siste kvelden i det huset vi har leid de første fjorten dagene. I morgen flytter vi inn til Avarua som er hovedstaden. Der har vi snakket med noen flotte mennesker som hører til en av de nordlige øyene som heter Rakahanga. Dette folket har et eget stort ”hus” med flere utleierom inni Avarua hvor de bor når de av forskjellige grunner er her på øya, det være seg sportslig eller kulturelle begivenheter. Der har vi fått leie ett familierom og ett mindre rom. Felles kjøkken, vaskemaskin, dusj/toalett og oppholdsrom skal nå testes så ser vi etter hvert om dette er noe for oss, det var rent og pent. Fordelen er at dette huset ligger veldig nær skolen som vi har kommet fram til at Mari og Andreas skal gå på. Vi har etter hvert fått mange fine innspill fra flere folk vi har møtt om at den kommunale skolen inni Avarua (Avarua School) er en kjempegod skole med fokus på både kulturen deres og språket Maori. Vi har besøkt skolen og snakket med personalet, dette syns både Mari og Andreas høres spennende ut! Mari skal få begynne i samme klasse som den svenske jenta Wilda går i Det blir noen kjempespennende dager fremover!!
Kia Orana alle sammen!
Lørdag 13.03.10
Vi har to netter igjen i huset vi leier i nærheten av Muri Beach. Det er som nevnt utrolig frodig her med utsikt over palmer, andre tropiske busker og trær og lagunen. I hagen har vi tre frukttrær; et stort mangotre, et stjernefrukttre og et annet slags tre med en type rød frukt. Vi har fått tak i noen mangoer , de smaker kjempegodt! Og stjernefrukten er det bare å fråtse i, ser ut som det er ”høysesong” for den nå, til ungenes store begeistring. I hagen spiller vi fotball, med kokosnøtter som mål. Andreas elsker det!
Den siste tiden har vi blandt annet hatt som mål å finne et annet sted å bo siden vi kun har leid dette huset for to uker. Vi satte inn en annonse i den lokale avisen Cook Island NEWS, som for øvrig trykkes til alle øyene tilhørende Cook Island. ”A Norwegian family wanting to rent a house/apartment preferably town area close to Avarua school.” Og telefonen i huset vi leier begynte å ringe! Og vi har vært og sett på noen hus her, og det er fasinerende å se på hvordan noen bor . Det ene huset, hvor vi for øvrig skulle ha delt deler av huset med mor, datter, hund og katt, så mer eller mindre ut som ”et skur” uten i fra. Og stuen, som var det første som møtte oss, var som plassert i en garasje, ingen dør som kunne lukkes, helt åpent mot hagen. Vi fikk imidlertid med oss at det fantes en ”garasjedør” som kunne lukkes. Men huset hadde flere rom og var for så vidt stort, og midt inne i huset var det en liten grønn flekk med busker åpent opp mot himmelen. Det var utedusj og utedo, men med tak, og varmt og kaldt vann. Hele huset var bygget med innredning som en båt, mannen hennes hadde vært fisker, og hun (moren i huset) viste og fortalte med glede og iver om huset sitt. Virket som om hun var stolt over det hun hadde, og det var en glede å se. Vi ser jo at det er mange på øya som bor slik som henne og de har jo et klima her som gjør det mulig å bo slik, men meg og Arndt så på hverandre og syntes det var fasinerende å se, og vi tenkte begge at vi jammen meg lærer litt om annen kultur og annen standard mens vi er her.
Men her som alle steder er folk forskjellige og bor i ulike hus, og andre hus vi har sett på har hatt annen og høyere standard.
Vi har bestemt oss for å leie inni hovedstaden Avarua………….
Stoor klem!!!!!
Vi har to netter igjen i huset vi leier i nærheten av Muri Beach. Det er som nevnt utrolig frodig her med utsikt over palmer, andre tropiske busker og trær og lagunen. I hagen har vi tre frukttrær; et stort mangotre, et stjernefrukttre og et annet slags tre med en type rød frukt. Vi har fått tak i noen mangoer , de smaker kjempegodt! Og stjernefrukten er det bare å fråtse i, ser ut som det er ”høysesong” for den nå, til ungenes store begeistring. I hagen spiller vi fotball, med kokosnøtter som mål. Andreas elsker det!
Den siste tiden har vi blandt annet hatt som mål å finne et annet sted å bo siden vi kun har leid dette huset for to uker. Vi satte inn en annonse i den lokale avisen Cook Island NEWS, som for øvrig trykkes til alle øyene tilhørende Cook Island. ”A Norwegian family wanting to rent a house/apartment preferably town area close to Avarua school.” Og telefonen i huset vi leier begynte å ringe! Og vi har vært og sett på noen hus her, og det er fasinerende å se på hvordan noen bor . Det ene huset, hvor vi for øvrig skulle ha delt deler av huset med mor, datter, hund og katt, så mer eller mindre ut som ”et skur” uten i fra. Og stuen, som var det første som møtte oss, var som plassert i en garasje, ingen dør som kunne lukkes, helt åpent mot hagen. Vi fikk imidlertid med oss at det fantes en ”garasjedør” som kunne lukkes. Men huset hadde flere rom og var for så vidt stort, og midt inne i huset var det en liten grønn flekk med busker åpent opp mot himmelen. Det var utedusj og utedo, men med tak, og varmt og kaldt vann. Hele huset var bygget med innredning som en båt, mannen hennes hadde vært fisker, og hun (moren i huset) viste og fortalte med glede og iver om huset sitt. Virket som om hun var stolt over det hun hadde, og det var en glede å se. Vi ser jo at det er mange på øya som bor slik som henne og de har jo et klima her som gjør det mulig å bo slik, men meg og Arndt så på hverandre og syntes det var fasinerende å se, og vi tenkte begge at vi jammen meg lærer litt om annen kultur og annen standard mens vi er her.
Men her som alle steder er folk forskjellige og bor i ulike hus, og andre hus vi har sett på har hatt annen og høyere standard.
Vi har bestemt oss for å leie inni hovedstaden Avarua………….
Stoor klem!!!!!
søndag 7. mars 2010
KIA ORANA!
Tusen takk for kommentarene hjemmefra! De er gull verdt og setter utrolig stor pris paa dem!!! Sitter paa en internett-kafe i noerheten av Muri Beach, i gaa-avstand fra huset vi leier. 29 grader i skyggen, nesten skyfri himmel og lett bris!!! Det har voert mellom ca 26-29 grader i skyggen, vekslende med varm vind og veldig lite regn siden vi kom hit. Vi smoerer oss godt med solkrem (faktor 50!) og har faktisk ikke blitt noe soerlig solbrendte, men vi har da ogsaa holdt oss mye i skyggen. Tar det litt rolig med sola, vi skal voere her lenge...... Men kjenner allerede at vi begynner aa bli mer og mer vandt med varmen....
Dere lurer kanskje paa hvordan oya ble berort av jordskjelvet i Chile. Jeg kan berolige dere med at vi absolutt ikke har merket noen ting! Mannen som hentet oss paa flyplassen den da vi ankom Rarotonga kunne fortelle at ingen mennesker har paa oya var blitt skadet, ingen bygninger heller. Det var roff sjo/mye sjo i fra for av som gjorde at de knapt hadde merket noe. Men det hadde gaatt alarmer fra "alarmbokser" rundt omkring paa oya og folk ble evakuert opp i hoyden, opp i fjellene, ved omraadet hvor sykehuset ligger her paa oya. Men som nevnt, ingen ble heldigvis skadet.
I gaar var vi paa rugby-kamp nede ved fotball-banen ved Muri Beach. Arndt hadde lest om kampen i lokal-avisen. De fleste av tilskuerene var fra lokal befolkningen, veldig kjekt aa faa med seg. Hjemmelaget vant til stor jubel for de fremmotte.
Gratulerer med giftemaalet som var igaar, 06.03, til Tone!
Gratulerer med dagen i morgen til farmor!!!
Gode klemmer fra oss alle fem!
Dere lurer kanskje paa hvordan oya ble berort av jordskjelvet i Chile. Jeg kan berolige dere med at vi absolutt ikke har merket noen ting! Mannen som hentet oss paa flyplassen den da vi ankom Rarotonga kunne fortelle at ingen mennesker har paa oya var blitt skadet, ingen bygninger heller. Det var roff sjo/mye sjo i fra for av som gjorde at de knapt hadde merket noe. Men det hadde gaatt alarmer fra "alarmbokser" rundt omkring paa oya og folk ble evakuert opp i hoyden, opp i fjellene, ved omraadet hvor sykehuset ligger her paa oya. Men som nevnt, ingen ble heldigvis skadet.
I gaar var vi paa rugby-kamp nede ved fotball-banen ved Muri Beach. Arndt hadde lest om kampen i lokal-avisen. De fleste av tilskuerene var fra lokal befolkningen, veldig kjekt aa faa med seg. Hjemmelaget vant til stor jubel for de fremmotte.
Gratulerer med giftemaalet som var igaar, 06.03, til Tone!
Gratulerer med dagen i morgen til farmor!!!
Gode klemmer fra oss alle fem!
fredag 5. mars 2010
Det startet med tanker og drømmer på sensommeren i fjor. Denne turen er faktisk ikke noe vi har tenkt på i mange år, ikke så konkret i alle fall, men kanskje det har ligget noe der ubevisst i tankene våre……
Vi oppretter denne reisebloggen slik at dere der hjemme kan følge oss på turen og også for oss selv slik at vi har minner fra turen for livet.
Vi ville gjøre noe nytt, oppleve nye ting, tillegne oss nye erfaringer og lærdommer. Valget falt på en reise til øya Rarotonga, Cook Island, i Stillehavet hvor vi skal oppleve andre kulturer, nyte familielivet og gifte oss. For et av våre store mål er at meg og Arndt skal gifte oss på denne stillehavsøya.
Vi har planlagt og ordnet med ting og tang i månedsvis. Mye startet med at Arndt fikk et halvt år permisjon fra jobben, som for øvrig var positive til permisjonen fra første start, og jeg hadde et vikariat som ble avsluttet før vi reiste. Huset vårt har vi leid ut fra 1. januar til noen nydelige mennesker som vi er trygge på at skal ta godt vare på huset . Selv flyttet vi ned i kjellerleiligheten i huset vårt rett før jul.
Vi har hatt gode samtaler med lærer og rektor på skolen som Mari går på. Mari, som går i 4. klasse, har med skolebøker og vi har ansvaret for å undervise henne. Vi skal ha fokus på norsk og matematikk, men også engelsk, naturfag/samfunnsfag og kroppsøving skal nok bli praktisert her på øya. Dagbok-skriving, It`s learning og gode bøker å lese i er også en del av ”undervisningsopplegget”. Kanskje ogsaa den lokale skolen her nede kan bli aktuell.
Andreas på snart seks år har hatt sin siste dag i barnehagen. Det ble avslutningsfest for ham i barnehagen før vi reiste. Andreas er nemlig skolegutt når vi kommer hjem fra turen!
Men heldigvis har vi enda en gutt i barnehagen. Daniel på to år har fått permisjon fra barnehagen mens vi er her, så han er klar for barnehagen i august.
Den siste tiden før vi reiste følte vi at vi gikk i et lite ”vakum”. Mye av tid og tanker gikk til forberedelser til denne turen. Vi fikk sagt personlig hade til flere, men kunne ønske å ha sagt det til enda flere, men tiden strakk ikke til……. Tusen takk for de invitasjonene vi fikk, men som vi ikke rakk å gjennomføre!
Tusen hjertelig takk til våre foreldre og søsken, familie for øvrig, venner og kollegaer for gode lykke-ønskninger, smil, klemmer, hilsener, positivitet og hjelpende hender til oss på denne eventyrlige reisen.
Nå er vi her!!! Vi har kommet til øya vår! Fantastisk frodig natur og et syn å se lagunen som spiller i fargetoner fra hvit via turkis til blått. Vi er kommet vel fram og her er et lite tilbakeblikk:
Lørdag 27. februar går med til rydding, sortering og pakking. Mor og far kommer innom med nydelige vafler. Dagen blir spesiell på mange måter; vi skal reise i morgen og alt hva som følger med av tanker og følelser i forhold til det, men også noe vi hører på nyhetene: Jordskjelv i Chile og tsunamivarsel i hele Stillehavet! Vi må bare vente og se hva som skjer….. Kl. 02.00 går meg og Arndt og legger oss med en viss kontroll……
Vi står opp klokka 06.00. Er ikke trøtt i det hele tatt, jeg som er et typisk B-menneske, kroppen er full av spenning og adrenalin. Beate og Kurt følger oss til flyplassen og vi kommer fram til flyplassen i god tid.
Reiseruten:
Stavanger – London Heathrow, avreise: 10.05 ankomst: 11.05 (lokal tid)
London Heathrow – Los Angeles, avreise: 15.45 ankomst: 19.15
Los Angeles – Rarotoga, avreise: 22.15, ankomst: 06.30
Sitter på flyplassen i London, Heathrow. Klokka er 13.15 engelsk tid. Må nesten klype meg i armen, nå er vi på vei. Helt utrolig! Aner ikke hva som venter oss, har bare en forestilling om hvordan det kan være. Dette er spennende, fryktelig spennende. Begynner å gå opp for oss at vi skal være borte mer enn en ”vanlig” 2-3-ukers ferie. Vi skal være borte hjemme i fra i 5 og en halv måned!
På flyturen fra London til Los Angeles er ungene er helt i ekstase. Det er tv-skjerm til hvert sete og ungene ser på film. Vi får god mat og sover litt innimellom. Ungene småkrangler av og til, men stort sett går det veldig fint. Ei svensk mor og datter kommer bort til oss og spør hvor gammel Mari er. Jenta som også er ni og et halvt år vil leke med Mari. Det viser seg at de også skal til Rarotonga og de har allerede vært der åtte ganger tidligere!
På etappen fra Los Angeles til Rarotonga sover vi mye hele familien, heldigvis, og endelig skal vi lande på øya Rarotonga!
Da vi går ut av flyet er det en utrolig varm luft som møter oss. Arndt og Mari tror det er luften fra flymotoren som slår imot oss, jeg hadde faktisk lest om noen som hadde trodd det samme, så jeg visste at denne luften var ekte Rarotonga varme! På flyplassen er det en mann med blomsterkrans rundt halsen som spiller Rarotonga-musikk på gitar. Damene har blomst i håret. Det hele føles litt uvirkelig, men det er sant! og veldig varmt med høy luftfuktighet! En mann møter oss og kjører oss til huset som vi skal bo i de første to ukene. Vi har fått blomsterkranser rundt halsen og bare smiler til hverandre……
Huset som møter oss er helt okey, men standarden er ikke den samme som i Norge, men det visste vi jo altså. Ut fra stuen er det en stor terrasse med tak med nydelig utsikt mot palmer og lagunen. Ved ”inspeksjon” ser vi små innsekter og bittesmå ”sukkermaur”, firfisler kommer også til syne. Mari opplever det ubehagelig med disse småkrypene. Etter en 30-timers lang reise med forholdsvis lite søvn gjør disse småkrypene også (negativt) inntrykk på meg. Jeg har forberedt meg på småkryp og at ting og tang ikke er likt som i Norge, men akkurat nå synes jeg det er litt ”småtøft”. Jentene gråter litt og lengter hjem!
Vi pakker ut og ordner litt før vi alle fem legger oss i dobbel-sengen, helt utslitt, klokken 17.00 Rarotonga-tid. Klokka 02.00 våkner vi av at Daniel spyr på hele ryggen til Arndt. Vi er helt i ørska og supertrøtte, men dusjer og legger på nytt sengetøy. Vi spiser litt, før vi igjen legger oss og sover til mornings. Sånn sett var det greit at vi var våkne litt på natta (bortsett fra at Daniel spydde da), for da kom vi raskt inn i rytmen til Rarotonga-tid. Daniel var helt fin etter at han hadde spydd og ingen av oss andre har følt oss dårlige. Meg og Mari var enige om at vi hadde en bedre dag i dag og at her kan vi like å være! Jeg kjenner at jeg må bryte noen barrierer her, har allerede gått til sengs med visshet om det er en firfirsle inne i huset. Vi fikk ikke fanget den pga at den var for høyt oppe i himlingen i stua…..
De første dagene her har gått med til å komme litt i orden, gjøre seg kjent med ting og tang. Har kjørt med buss inn til byen, Avarua, handlet på det lokale ”supermarkedet” og badet i lagunen. Folk vi møter er veldig vennlige. Det er utrolig frodig her på øya, når vi går tur føler vi nesten som vi går i en botanisk hage. Arndt har allerede sett seks forskjellige fugle-sorter, og er storfornøyd. Vi koser oss store og små og gleder oss i nuet og til dagene som kommer!
Vi oppretter denne reisebloggen slik at dere der hjemme kan følge oss på turen og også for oss selv slik at vi har minner fra turen for livet.
Vi ville gjøre noe nytt, oppleve nye ting, tillegne oss nye erfaringer og lærdommer. Valget falt på en reise til øya Rarotonga, Cook Island, i Stillehavet hvor vi skal oppleve andre kulturer, nyte familielivet og gifte oss. For et av våre store mål er at meg og Arndt skal gifte oss på denne stillehavsøya.
Vi har planlagt og ordnet med ting og tang i månedsvis. Mye startet med at Arndt fikk et halvt år permisjon fra jobben, som for øvrig var positive til permisjonen fra første start, og jeg hadde et vikariat som ble avsluttet før vi reiste. Huset vårt har vi leid ut fra 1. januar til noen nydelige mennesker som vi er trygge på at skal ta godt vare på huset . Selv flyttet vi ned i kjellerleiligheten i huset vårt rett før jul.
Vi har hatt gode samtaler med lærer og rektor på skolen som Mari går på. Mari, som går i 4. klasse, har med skolebøker og vi har ansvaret for å undervise henne. Vi skal ha fokus på norsk og matematikk, men også engelsk, naturfag/samfunnsfag og kroppsøving skal nok bli praktisert her på øya. Dagbok-skriving, It`s learning og gode bøker å lese i er også en del av ”undervisningsopplegget”. Kanskje ogsaa den lokale skolen her nede kan bli aktuell.
Andreas på snart seks år har hatt sin siste dag i barnehagen. Det ble avslutningsfest for ham i barnehagen før vi reiste. Andreas er nemlig skolegutt når vi kommer hjem fra turen!
Men heldigvis har vi enda en gutt i barnehagen. Daniel på to år har fått permisjon fra barnehagen mens vi er her, så han er klar for barnehagen i august.
Den siste tiden før vi reiste følte vi at vi gikk i et lite ”vakum”. Mye av tid og tanker gikk til forberedelser til denne turen. Vi fikk sagt personlig hade til flere, men kunne ønske å ha sagt det til enda flere, men tiden strakk ikke til……. Tusen takk for de invitasjonene vi fikk, men som vi ikke rakk å gjennomføre!
Tusen hjertelig takk til våre foreldre og søsken, familie for øvrig, venner og kollegaer for gode lykke-ønskninger, smil, klemmer, hilsener, positivitet og hjelpende hender til oss på denne eventyrlige reisen.
Nå er vi her!!! Vi har kommet til øya vår! Fantastisk frodig natur og et syn å se lagunen som spiller i fargetoner fra hvit via turkis til blått. Vi er kommet vel fram og her er et lite tilbakeblikk:
Lørdag 27. februar går med til rydding, sortering og pakking. Mor og far kommer innom med nydelige vafler. Dagen blir spesiell på mange måter; vi skal reise i morgen og alt hva som følger med av tanker og følelser i forhold til det, men også noe vi hører på nyhetene: Jordskjelv i Chile og tsunamivarsel i hele Stillehavet! Vi må bare vente og se hva som skjer….. Kl. 02.00 går meg og Arndt og legger oss med en viss kontroll……
Vi står opp klokka 06.00. Er ikke trøtt i det hele tatt, jeg som er et typisk B-menneske, kroppen er full av spenning og adrenalin. Beate og Kurt følger oss til flyplassen og vi kommer fram til flyplassen i god tid.
Reiseruten:
Stavanger – London Heathrow, avreise: 10.05 ankomst: 11.05 (lokal tid)
London Heathrow – Los Angeles, avreise: 15.45 ankomst: 19.15
Los Angeles – Rarotoga, avreise: 22.15, ankomst: 06.30
Sitter på flyplassen i London, Heathrow. Klokka er 13.15 engelsk tid. Må nesten klype meg i armen, nå er vi på vei. Helt utrolig! Aner ikke hva som venter oss, har bare en forestilling om hvordan det kan være. Dette er spennende, fryktelig spennende. Begynner å gå opp for oss at vi skal være borte mer enn en ”vanlig” 2-3-ukers ferie. Vi skal være borte hjemme i fra i 5 og en halv måned!
På flyturen fra London til Los Angeles er ungene er helt i ekstase. Det er tv-skjerm til hvert sete og ungene ser på film. Vi får god mat og sover litt innimellom. Ungene småkrangler av og til, men stort sett går det veldig fint. Ei svensk mor og datter kommer bort til oss og spør hvor gammel Mari er. Jenta som også er ni og et halvt år vil leke med Mari. Det viser seg at de også skal til Rarotonga og de har allerede vært der åtte ganger tidligere!
På etappen fra Los Angeles til Rarotonga sover vi mye hele familien, heldigvis, og endelig skal vi lande på øya Rarotonga!
Da vi går ut av flyet er det en utrolig varm luft som møter oss. Arndt og Mari tror det er luften fra flymotoren som slår imot oss, jeg hadde faktisk lest om noen som hadde trodd det samme, så jeg visste at denne luften var ekte Rarotonga varme! På flyplassen er det en mann med blomsterkrans rundt halsen som spiller Rarotonga-musikk på gitar. Damene har blomst i håret. Det hele føles litt uvirkelig, men det er sant! og veldig varmt med høy luftfuktighet! En mann møter oss og kjører oss til huset som vi skal bo i de første to ukene. Vi har fått blomsterkranser rundt halsen og bare smiler til hverandre……
Huset som møter oss er helt okey, men standarden er ikke den samme som i Norge, men det visste vi jo altså. Ut fra stuen er det en stor terrasse med tak med nydelig utsikt mot palmer og lagunen. Ved ”inspeksjon” ser vi små innsekter og bittesmå ”sukkermaur”, firfisler kommer også til syne. Mari opplever det ubehagelig med disse småkrypene. Etter en 30-timers lang reise med forholdsvis lite søvn gjør disse småkrypene også (negativt) inntrykk på meg. Jeg har forberedt meg på småkryp og at ting og tang ikke er likt som i Norge, men akkurat nå synes jeg det er litt ”småtøft”. Jentene gråter litt og lengter hjem!
Vi pakker ut og ordner litt før vi alle fem legger oss i dobbel-sengen, helt utslitt, klokken 17.00 Rarotonga-tid. Klokka 02.00 våkner vi av at Daniel spyr på hele ryggen til Arndt. Vi er helt i ørska og supertrøtte, men dusjer og legger på nytt sengetøy. Vi spiser litt, før vi igjen legger oss og sover til mornings. Sånn sett var det greit at vi var våkne litt på natta (bortsett fra at Daniel spydde da), for da kom vi raskt inn i rytmen til Rarotonga-tid. Daniel var helt fin etter at han hadde spydd og ingen av oss andre har følt oss dårlige. Meg og Mari var enige om at vi hadde en bedre dag i dag og at her kan vi like å være! Jeg kjenner at jeg må bryte noen barrierer her, har allerede gått til sengs med visshet om det er en firfirsle inne i huset. Vi fikk ikke fanget den pga at den var for høyt oppe i himlingen i stua…..
De første dagene her har gått med til å komme litt i orden, gjøre seg kjent med ting og tang. Har kjørt med buss inn til byen, Avarua, handlet på det lokale ”supermarkedet” og badet i lagunen. Folk vi møter er veldig vennlige. Det er utrolig frodig her på øya, når vi går tur føler vi nesten som vi går i en botanisk hage. Arndt har allerede sett seks forskjellige fugle-sorter, og er storfornøyd. Vi koser oss store og små og gleder oss i nuet og til dagene som kommer!
Heia dere der hjemme!!!!
Naa sitter vi paa en internett-cafe! Har litt problemer med internett, men vi kommer tilbake med mer tekst og bilder. Vi har det bra alle fem!!!! Gode klemmer fra oss!!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
