Det startet med tanker og drømmer på sensommeren i fjor. Denne turen er faktisk ikke noe vi har tenkt på i mange år, ikke så konkret i alle fall, men kanskje det har ligget noe der ubevisst i tankene våre……

Vi oppretter denne reisebloggen slik at dere der hjemme kan følge oss på turen og også for oss selv slik at vi har minner fra turen for livet.

Vi ville gjøre noe nytt, oppleve nye ting, tillegne oss nye erfaringer og lærdommer. Valget falt på en reise til øya Rarotonga, Cook Island, i Stillehavet hvor vi skal oppleve andre kulturer, nyte familielivet og gifte oss. For et av våre store mål er at meg og Arndt skal gifte oss på denne stillehavsøya.

Vi har planlagt og ordnet med ting og tang i månedsvis. Mye startet med at Arndt fikk et halvt år permisjon fra jobben, som for øvrig var positive til permisjonen fra første start, og jeg hadde et vikariat som ble avsluttet før vi reiste. Huset vårt har vi leid ut fra 1. januar til noen nydelige mennesker som vi er trygge på at skal ta godt vare på huset . Selv flyttet vi ned i kjellerleiligheten i huset vårt rett før jul.

Vi har hatt gode samtaler med lærer og rektor på skolen som Mari går på. Mari, som går i 4. klasse, har med skolebøker og vi har ansvaret for å undervise henne. Vi skal ha fokus på norsk og matematikk, men også engelsk, naturfag/samfunnsfag og kroppsøving skal nok bli praktisert her på øya. Dagbok-skriving, It`s learning og gode bøker å lese i er også en del av ”undervisningsopplegget”. Kanskje ogsaa den lokale skolen her nede kan bli aktuell.
Andreas på snart seks år har hatt sin siste dag i barnehagen. Det ble avslutningsfest for ham i barnehagen før vi reiste. Andreas er nemlig skolegutt når vi kommer hjem fra turen!

Men heldigvis har vi enda en gutt i barnehagen. Daniel på to år har fått permisjon fra barnehagen mens vi er her, så han er klar for barnehagen i august.
Den siste tiden før vi reiste følte vi at vi gikk i et lite ”vakum”. Mye av tid og tanker gikk til forberedelser til denne turen. Vi fikk sagt personlig hade til flere, men kunne ønske å ha sagt det til enda flere, men tiden strakk ikke til……. Tusen takk for de invitasjonene vi fikk, men som vi ikke rakk å gjennomføre!
Tusen hjertelig takk til våre foreldre og søsken, familie for øvrig, venner og kollegaer for gode lykke-ønskninger, smil, klemmer, hilsener, positivitet og hjelpende hender til oss på denne eventyrlige reisen.

Nå er vi her!!! Vi har kommet til øya vår! Fantastisk frodig natur og et syn å se lagunen som spiller i fargetoner fra hvit via turkis til blått. Vi er kommet vel fram og her er et lite tilbakeblikk:

Lørdag 27. februar går med til rydding, sortering og pakking. Mor og far kommer innom med nydelige vafler. Dagen blir spesiell på mange måter; vi skal reise i morgen og alt hva som følger med av tanker og følelser i forhold til det, men også noe vi hører på nyhetene: Jordskjelv i Chile og tsunamivarsel i hele Stillehavet! Vi må bare vente og se hva som skjer….. Kl. 02.00 går meg og Arndt og legger oss med en viss kontroll……

Vi står opp klokka 06.00. Er ikke trøtt i det hele tatt, jeg som er et typisk B-menneske, kroppen er full av spenning og adrenalin. Beate og Kurt følger oss til flyplassen og vi kommer fram til flyplassen i god tid.

Reiseruten:

Stavanger – London Heathrow, avreise: 10.05 ankomst: 11.05 (lokal tid)
London Heathrow – Los Angeles, avreise: 15.45 ankomst: 19.15
Los Angeles – Rarotoga, avreise: 22.15, ankomst: 06.30

Sitter på flyplassen i London, Heathrow. Klokka er 13.15 engelsk tid. Må nesten klype meg i armen, nå er vi på vei. Helt utrolig! Aner ikke hva som venter oss, har bare en forestilling om hvordan det kan være. Dette er spennende, fryktelig spennende. Begynner å gå opp for oss at vi skal være borte mer enn en ”vanlig” 2-3-ukers ferie. Vi skal være borte hjemme i fra i 5 og en halv måned!
På flyturen fra London til Los Angeles er ungene er helt i ekstase. Det er tv-skjerm til hvert sete og ungene ser på film. Vi får god mat og sover litt innimellom. Ungene småkrangler av og til, men stort sett går det veldig fint. Ei svensk mor og datter kommer bort til oss og spør hvor gammel Mari er. Jenta som også er ni og et halvt år vil leke med Mari. Det viser seg at de også skal til Rarotonga og de har allerede vært der åtte ganger tidligere!

På etappen fra Los Angeles til Rarotonga sover vi mye hele familien, heldigvis, og endelig skal vi lande på øya Rarotonga!

Da vi går ut av flyet er det en utrolig varm luft som møter oss. Arndt og Mari tror det er luften fra flymotoren som slår imot oss, jeg hadde faktisk lest om noen som hadde trodd det samme, så jeg visste at denne luften var ekte Rarotonga varme! På flyplassen er det en mann med blomsterkrans rundt halsen som spiller Rarotonga-musikk på gitar. Damene har blomst i håret. Det hele føles litt uvirkelig, men det er sant! og veldig varmt med høy luftfuktighet! En mann møter oss og kjører oss til huset som vi skal bo i de første to ukene. Vi har fått blomsterkranser rundt halsen og bare smiler til hverandre……

Huset som møter oss er helt okey, men standarden er ikke den samme som i Norge, men det visste vi jo altså. Ut fra stuen er det en stor terrasse med tak med nydelig utsikt mot palmer og lagunen. Ved ”inspeksjon” ser vi små innsekter og bittesmå ”sukkermaur”, firfisler kommer også til syne. Mari opplever det ubehagelig med disse småkrypene. Etter en 30-timers lang reise med forholdsvis lite søvn gjør disse småkrypene også (negativt) inntrykk på meg. Jeg har forberedt meg på småkryp og at ting og tang ikke er likt som i Norge, men akkurat nå synes jeg det er litt ”småtøft”. Jentene gråter litt og lengter hjem!

Vi pakker ut og ordner litt før vi alle fem legger oss i dobbel-sengen, helt utslitt, klokken 17.00 Rarotonga-tid. Klokka 02.00 våkner vi av at Daniel spyr på hele ryggen til Arndt. Vi er helt i ørska og supertrøtte, men dusjer og legger på nytt sengetøy. Vi spiser litt, før vi igjen legger oss og sover til mornings. Sånn sett var det greit at vi var våkne litt på natta (bortsett fra at Daniel spydde da), for da kom vi raskt inn i rytmen til Rarotonga-tid. Daniel var helt fin etter at han hadde spydd og ingen av oss andre har følt oss dårlige. Meg og Mari var enige om at vi hadde en bedre dag i dag og at her kan vi like å være! Jeg kjenner at jeg må bryte noen barrierer her, har allerede gått til sengs med visshet om det er en firfirsle inne i huset. Vi fikk ikke fanget den pga at den var for høyt oppe i himlingen i stua…..

De første dagene her har gått med til å komme litt i orden, gjøre seg kjent med ting og tang. Har kjørt med buss inn til byen, Avarua, handlet på det lokale ”supermarkedet” og badet i lagunen. Folk vi møter er veldig vennlige. Det er utrolig frodig her på øya, når vi går tur føler vi nesten som vi går i en botanisk hage. Arndt har allerede sett seks forskjellige fugle-sorter, og er storfornøyd. Vi koser oss store og små og gleder oss i nuet og til dagene som kommer!