torsdag 24. juni 2010
24.06.10
Kia Orana!!!
Miss U og tenker masse på dere!!! Vi nyter livet og gleder oss over tiden vi har igjen her.
”Kan du danse som en gutt?”
Dette spørsmålet fikk vi av Munokoa (10 år) fra Rakahanga, etter 2 uker her på øya. Lite visste vi da at det fantes en egen dans for gutter og en egen dans for jenter her. Ungene får tidlig innføring i dansen. Cook Islenderne er nemlig veldig stolte av kulturen sin, og en stor del av kulturen er dans. Og det har vi gledelig fått erfare ved flere anledninger. Ved ulike arrangement er det som oftest innslag med dans, trommer og fantastiske rytmer av ulike slag med tilhørende flotte kostymer.
27. mai var vi på: The 2010 National Dancer of the year finals. 31 Top dancers of the Cook Island at the National Auditorium. En årlig konkurranse med de beste danserne fra de ulike Cook Øyene, fra ca 14 år og oppover, jenter og gutter, samlet i ulike klasser i en stor danse-konkurranse. Utenfor auditoriet ble det solgt mat, is og tropisk smoothie fra boder (fundraising) i beste Cook Island stil. Spektakulært show, en flott opplevelse!
Fredag 11.06 var vi ute på voksenkveld. Barnevakt ble servert til oss på sølvfat da de andre norske på øya hadde ordnet det slik at ungene deres (Liv Andrea eldst på 15 år) kunne sitte barnevakt hjemme hos oss. Jeg laget pizza til ungene og vi hadde kjøpt inn masse snop og leid film. Mobiltelefon-nummer ble utvekslet og vi var uansett ikke langt unna. Daniel sov da vi dro, og ungene hadde kost seg med mat, film og gitar-spill av Liv Andrea. Flinke unger! Og vi voksne koste oss også en hel haug i byen, og til og med dansing på bordet ble utført….. Say no more….. Vi hadde det veldig gøy!
Tone er farmasøyt og hun arbeider som frivillig på Rarotonga Hospital. Lørdag 12.06 fikk meg og Oddrun (som også er sykepleier) være med Tone på en omvisning på sykehuset. Det var utrolig interessant å få et lite innblikk i sykehuset her på øya.
Om kvelden var det grilling hjemme hos Grete. En avkjedskveld for Harald, Oddrun og Marthe etter fem uker her på øya. Nå har de reist videre på sin tur. Først til New Zealand og videre til Australia hvor de er nå. Utrolig kjekke mennesker og vi har kost oss masse sammen. Mari og Marthe ble også veldig gode venner og overnattet hos hverandre tre ganger. Stor stas! Adresser er blitt utvekslet og vi ønsker dem en opplevelsesrik tur videre!
Her om dagen leste Arndt en annonse i avisen om dugnad i ”Tupapa velforening”: Møt opp med din ”bushknive/machete” kl. 07.00 utenfor Tupapa meeting-house. Arndt møtte opp kl. fem på syv, lørdag 19.06. Halv åtte dukket den første personen opp. Cook Island time, jepp! Etter hvert kom det flere og flere og de fikk gjort en god arbeidsøkt med nedhugging av busker og småtrær der hvor elven renner når det har regnet mye. Under dette arbeidet tråkket uheldigvis Arndt på en spiss pinne som satte seg ca 2 cm under huden ved venstre vrist. Han fikk dratt ut pinnen raskt og pinnen så ”ren” ut. Ved hjemkomst ble sykepleier Liv Jorun satt i sving : ) Såret ble renset og observert mtp infeksjonstegn. Her i tropiske strøk skal man ikke kimse av sår! Arndt verket en del i såret utover dagen og kvelden, og vi hadde begge i bakhodet at vi kanskje måtte ta en tur til sykehuset neste dag.
Men smerten avtok, og dagen etter bestemte vi oss og selv observere det. Huden rundt såret er da noe rødt og varmt, men bare litt hovent. Men vi ville ikke at det skulle bli mer rødt og varmt. Vi besøkte Maire Nui Garden Centre, en botanisk hage, i området Titikaveka denne dagen. På mange måter føler vi jo at hele øya er en stor botanisk hage, men denne hagen er altså en ”virkelig” botanisk hage. Nydelig å gå rundt i denne hagen å se og ikke minst lukte utsøkte blomster, planter, trær og busker!
I morgen skal vi få lov til å være med på noe helt spesielt. Vi er nemlig blitt invitert (takket være norske Grete) av The Queens Representative, Sir Frederick Goodwin, til: Government House, Titikaveka, for The Presentation of Credentials by Her Excellency, Mrs Siren Gjerme Eriksen, Norwegian Ambassador. Hun er ny norsk ambassadør i Australia og hun representerer også Cook Islands og landene rundt. ”There will be refreshment after the formal ceremony for everyone”, står det så flott i invitasjonen. Dette er veldig høytidelig og vi føler oss beæret som får lov til å få være med på dette!
Gratulerer med vel overstått bursdager til Lene, Mia og Iver Søren! Hurra!
27. juni gleder vi oss til feiring av jenta vår som blir 10 år!!!
NB: Såret på vristen til Arndt leget seg selv med kjærlighet, pleie og omsorg fra sykepleier Liv Jorun ; )
Ha det så bra alle sammen!
Varme klemmer fra Mari, Andreas, Daniel, Arndt og Livi!!!!!
Kia Orana!!!
Miss U og tenker masse på dere!!! Vi nyter livet og gleder oss over tiden vi har igjen her.
”Kan du danse som en gutt?”
Dette spørsmålet fikk vi av Munokoa (10 år) fra Rakahanga, etter 2 uker her på øya. Lite visste vi da at det fantes en egen dans for gutter og en egen dans for jenter her. Ungene får tidlig innføring i dansen. Cook Islenderne er nemlig veldig stolte av kulturen sin, og en stor del av kulturen er dans. Og det har vi gledelig fått erfare ved flere anledninger. Ved ulike arrangement er det som oftest innslag med dans, trommer og fantastiske rytmer av ulike slag med tilhørende flotte kostymer.
27. mai var vi på: The 2010 National Dancer of the year finals. 31 Top dancers of the Cook Island at the National Auditorium. En årlig konkurranse med de beste danserne fra de ulike Cook Øyene, fra ca 14 år og oppover, jenter og gutter, samlet i ulike klasser i en stor danse-konkurranse. Utenfor auditoriet ble det solgt mat, is og tropisk smoothie fra boder (fundraising) i beste Cook Island stil. Spektakulært show, en flott opplevelse!
Fredag 11.06 var vi ute på voksenkveld. Barnevakt ble servert til oss på sølvfat da de andre norske på øya hadde ordnet det slik at ungene deres (Liv Andrea eldst på 15 år) kunne sitte barnevakt hjemme hos oss. Jeg laget pizza til ungene og vi hadde kjøpt inn masse snop og leid film. Mobiltelefon-nummer ble utvekslet og vi var uansett ikke langt unna. Daniel sov da vi dro, og ungene hadde kost seg med mat, film og gitar-spill av Liv Andrea. Flinke unger! Og vi voksne koste oss også en hel haug i byen, og til og med dansing på bordet ble utført….. Say no more….. Vi hadde det veldig gøy!
Tone er farmasøyt og hun arbeider som frivillig på Rarotonga Hospital. Lørdag 12.06 fikk meg og Oddrun (som også er sykepleier) være med Tone på en omvisning på sykehuset. Det var utrolig interessant å få et lite innblikk i sykehuset her på øya.
Om kvelden var det grilling hjemme hos Grete. En avkjedskveld for Harald, Oddrun og Marthe etter fem uker her på øya. Nå har de reist videre på sin tur. Først til New Zealand og videre til Australia hvor de er nå. Utrolig kjekke mennesker og vi har kost oss masse sammen. Mari og Marthe ble også veldig gode venner og overnattet hos hverandre tre ganger. Stor stas! Adresser er blitt utvekslet og vi ønsker dem en opplevelsesrik tur videre!
Her om dagen leste Arndt en annonse i avisen om dugnad i ”Tupapa velforening”: Møt opp med din ”bushknive/machete” kl. 07.00 utenfor Tupapa meeting-house. Arndt møtte opp kl. fem på syv, lørdag 19.06. Halv åtte dukket den første personen opp. Cook Island time, jepp! Etter hvert kom det flere og flere og de fikk gjort en god arbeidsøkt med nedhugging av busker og småtrær der hvor elven renner når det har regnet mye. Under dette arbeidet tråkket uheldigvis Arndt på en spiss pinne som satte seg ca 2 cm under huden ved venstre vrist. Han fikk dratt ut pinnen raskt og pinnen så ”ren” ut. Ved hjemkomst ble sykepleier Liv Jorun satt i sving : ) Såret ble renset og observert mtp infeksjonstegn. Her i tropiske strøk skal man ikke kimse av sår! Arndt verket en del i såret utover dagen og kvelden, og vi hadde begge i bakhodet at vi kanskje måtte ta en tur til sykehuset neste dag.
Men smerten avtok, og dagen etter bestemte vi oss og selv observere det. Huden rundt såret er da noe rødt og varmt, men bare litt hovent. Men vi ville ikke at det skulle bli mer rødt og varmt. Vi besøkte Maire Nui Garden Centre, en botanisk hage, i området Titikaveka denne dagen. På mange måter føler vi jo at hele øya er en stor botanisk hage, men denne hagen er altså en ”virkelig” botanisk hage. Nydelig å gå rundt i denne hagen å se og ikke minst lukte utsøkte blomster, planter, trær og busker!
I morgen skal vi få lov til å være med på noe helt spesielt. Vi er nemlig blitt invitert (takket være norske Grete) av The Queens Representative, Sir Frederick Goodwin, til: Government House, Titikaveka, for The Presentation of Credentials by Her Excellency, Mrs Siren Gjerme Eriksen, Norwegian Ambassador. Hun er ny norsk ambassadør i Australia og hun representerer også Cook Islands og landene rundt. ”There will be refreshment after the formal ceremony for everyone”, står det så flott i invitasjonen. Dette er veldig høytidelig og vi føler oss beæret som får lov til å få være med på dette!
Gratulerer med vel overstått bursdager til Lene, Mia og Iver Søren! Hurra!
27. juni gleder vi oss til feiring av jenta vår som blir 10 år!!!
NB: Såret på vristen til Arndt leget seg selv med kjærlighet, pleie og omsorg fra sykepleier Liv Jorun ; )
Ha det så bra alle sammen!
Varme klemmer fra Mari, Andreas, Daniel, Arndt og Livi!!!!!
mandag 7. juni 2010
06.06.2010
Heia!
Vi sitter i strandkanten med sand mellom tærne og sola skinner. Det er ettermiddag hos oss. Arndt brenner bål og ungene koser seg i vannet og med korall-steinene på land. Bølgene bruser ved revet. Det er mektig å se ut i Stillehavet. Praktfullt syn.
I morgen er det fri fra skolen pga Dronningen av England sin bursdag. Da tenkte vi oss på The Rarotongan for å ”sjekke forholdene” om vielse på stranden der. For nå er nemlig datoen klar:10.07.10 gifter vi oss på ei Stillehavsstrand. Vi gleder oss!!!
Torsdag var vi invitert på middag og bading/snorkling hos Oddrun og Harald. De bor helt nede i sjøkanten i et fint hus ved” Fruits of Rarotonga”. Grete, Tone og Stein og ungene + en annen norsk familie som var på besøk hos Tone og Stein var også der. Veldig koselig og nydelig tacosuppe med tilbehør ble servert. Vi hadde quiz og kokosnøtt-konkurranse. I kokosnøtt-konkurransen gjaldt det å åpne ei kokosnøtt (helt fra scratch) raskest mulig på den lokale måten dvs. ved hjelp av en tykk pinne som er spiss i begge ender(laget av en sterk tretype som heter Guava) stukket ned i jorda. Arndt stakk av med seieren. Utrolig løye!
Må bare si det. For noen uker siden hadde vi mus i hus!!! Tre til og med. Og da Papa Gordon (naboen) sa at det ikke fantes mus her på øya og at det må ha vært ”baby-rats”, gjorde ikke det saken bedre! Vi vet ikke helt hva vi skal tro, om det var mus eller ei, men vi liker å tenke at det var mus. Men uansett: Arndt oppdaget et hull i kles-skapet, hvor vi fanget musene med felle. Hullet er nå tettet og ingen mus er sett siden!!! Håper vi ikke ser mer heller!!!
Solen forsvinner ned i horisonten i vest, i en mye kortere solnedgang enn det vi er vant med hjemme. Bålet slukkes og vi pakker sakene våre og skal rusle opp til huset for kvelden.
Vi har Ida alltid i våre hjerter og tenker spesielt på henne i dag.
Varme klemmer fra alle oss fem!
Heia!
Vi sitter i strandkanten med sand mellom tærne og sola skinner. Det er ettermiddag hos oss. Arndt brenner bål og ungene koser seg i vannet og med korall-steinene på land. Bølgene bruser ved revet. Det er mektig å se ut i Stillehavet. Praktfullt syn.
I morgen er det fri fra skolen pga Dronningen av England sin bursdag. Da tenkte vi oss på The Rarotongan for å ”sjekke forholdene” om vielse på stranden der. For nå er nemlig datoen klar:10.07.10 gifter vi oss på ei Stillehavsstrand. Vi gleder oss!!!
Torsdag var vi invitert på middag og bading/snorkling hos Oddrun og Harald. De bor helt nede i sjøkanten i et fint hus ved” Fruits of Rarotonga”. Grete, Tone og Stein og ungene + en annen norsk familie som var på besøk hos Tone og Stein var også der. Veldig koselig og nydelig tacosuppe med tilbehør ble servert. Vi hadde quiz og kokosnøtt-konkurranse. I kokosnøtt-konkurransen gjaldt det å åpne ei kokosnøtt (helt fra scratch) raskest mulig på den lokale måten dvs. ved hjelp av en tykk pinne som er spiss i begge ender(laget av en sterk tretype som heter Guava) stukket ned i jorda. Arndt stakk av med seieren. Utrolig løye!
Må bare si det. For noen uker siden hadde vi mus i hus!!! Tre til og med. Og da Papa Gordon (naboen) sa at det ikke fantes mus her på øya og at det må ha vært ”baby-rats”, gjorde ikke det saken bedre! Vi vet ikke helt hva vi skal tro, om det var mus eller ei, men vi liker å tenke at det var mus. Men uansett: Arndt oppdaget et hull i kles-skapet, hvor vi fanget musene med felle. Hullet er nå tettet og ingen mus er sett siden!!! Håper vi ikke ser mer heller!!!
Solen forsvinner ned i horisonten i vest, i en mye kortere solnedgang enn det vi er vant med hjemme. Bålet slukkes og vi pakker sakene våre og skal rusle opp til huset for kvelden.
Vi har Ida alltid i våre hjerter og tenker spesielt på henne i dag.
Varme klemmer fra alle oss fem!
tirsdag 1. juni 2010
Pa`s mountain walk, fredag 28.05.10
Pa er navnet på en veldig kjent turguide/medisinmann her på Rarotonga og i dag har jeg vært med på en tur med han og 15(8 av dem norske) andre på en ”over øya tur”. Jeg måtte bare sette meg ned nå i kveld for å skrive om alle inntrykkene og alt jeg har lært i dag slik at jeg ikke glemmer det fordi det ble en minnerik og fantastisk tur. Turen ville vært for tøff for hele familien så det ble bare meg i dag som ble med men Livi MÅ bare få det til ved en annen anledning. Vi ble hentet med minibuss og kjørt et stykke inn i dalen som går innover mot fjellene bak Avarua i strålende vær, 27 grader med nesten blå himmel og bare en svak vind fra øst. Når hele gruppa var samlet og jeg hadde spikket meg en turstokk, samlet Pa oss i en ring, håndhilste på alle sammen og ba en bønn før vi begynte å gå. Han en litt av en type bare så det er sagt! Turen i dag var hans nr.3820 over fjellet på denne stien og han går alltid barføtt!! Han spurte flere ganger om han skulle bære noen sine sekker selv om han hadde to sekker selv å bære på, en gang hadde han båret ni sekker. Høres kanskje ikke så fantastisk ut men når han er 70 år med langt lyst rastahår, sterk og flott kroppsbygning uten en rynke i ansiktet, så får det en viss svung over seg vil jeg si… Flere ganger underveis stoppet han opp og fortalte om hva de forskjellige plantene, nøttene, blomstene og trærne heter og hva de kunne brukes til. Det var alt fra salve mot myggstikk, sår hals, forstuinger, solbrenthet, diagnostisere om en person hadde diabetes type 2 osv. Vi gikk/klatret oppover mot ca. 400 meter til foten av en veldig karakteristisk fjelltopp som heter Te Rua Manga (The Needle). Nydelig utsikt mot sør og mot nord fra denne høyden. Det er bare registrert 12 personer som har klatret opp på selve toppen av denne smale og spisse fjelltoppen, så jeg tenkte ikke på at jeg skulle bli den 13. heller. Pua Neinei fins kun her i fjellene på Rarotonga og ingen andre plasser i hele verden. Den store blomsten vokser på et tre og er virkelig vakker med en dyp oransje og gul/rød farge og med en utrolig mild og rund duft. Pa viste hvordan jeg skulle riste blomsten over håndflaten for å få ut den søte nektaren, den smakte himmelsk! Tre typer orkideer vokser også her, den ene fikk jeg noen flotte nærbilder av. Chestnut-treet med sine store nøtter har alltid vært viktig for det polynesiske folket. Vi stoppet under et enormt slikt tre som Pa kalte for sin ”Grandma”. Jeg spurte om han visste hvor gammelt dette treet var og det gjorde han. For noen år siden hadde han hatt besøk fra en forsker fra USA som i samarbeid med Pa hadde samlet prøver av både fauna, flora samt deler av dette treet og sendt det til USA for nærmere undersøkelser. Det viste seg at dette treet er 1021, ett-tusen-og-tyve år gammelt, ikke verst for en ”Grandma” som fremdeles produserer nøtter!! Den tykke stammen som var veldig usymetrisk ble også brukt for å sende beskjeder i gamle dager ved å slå en stein mot stammen. Lyden som oppstod var enormt kraftig og bar langt av gårde. ”Better than email” sa Pa… Før vi spiste lunch, som utelukkende bestod av grønnsaker og frukter fra hans egen hage, prisga han maten med håndspåleggelse og en liten bønn. Han bor på det høyeste fjellet på øya som heter Te Manga, 653 meter overhavet, for der føler han seg nærmest himmelen. Pa er buddhist og han besøkte faktisk Dalai Lama i India når Pa ble 70 år, og ved en annen anledning i New Zealand. Veldig lite fugler i å se eller å høre i jungelen men jeg la merke til en lyd dypt inni skogen som viste seg å være en Woodpigeon. Pa sa at denne duen er svart, noe som gjør at jeg da faktisk har sett to typer duer ved tidligere anledninger her på øya : den svarte skogsduen(har bilde) og den lysere fruktduen, kuuult. Ved en lysning på stien rundt en stort og høyt tre stoppet Pa oss og tok opp noen blomster som låg strødd på bakken. Disse blomstene som kom fra treet lokket til seg flere ”Fruitbats” , fruktflaggermus, om nettene. Han fortalte at når disse spiste i trærne om nettene snek jegere seg under treet og prøvde å skyte dem. Hvis de var heldige, betalte Pa 50 NZ dollar(ca.210 kr) for en flaggermus. Jeg tenkte det var litt rart i og med at han var vegetarianer men han brukte dem til medisiner… For en del år siden var det en gammel dame som hadde meldt seg på en av disse turene til Pa. Det viste seg at flere av de andre i følget syntes at denne damen var alt for gammel for en slik tur og ba om at Pa ikke tok henne med. Pa gikk bort og snakket med henne. Hun hadde spesielt kommet til Cook øyene og Rarotonga for å bli guidet av Pa på hennes bursdag. Pa spurte hvor gammel hun ble og hun svarte 94 år! Der og da bestemte han seg for at dette skulle de få til i sammen og tok henne med. Han tok også med seg en kokosnøtt. Turen hadde gått helt fint og dama hadde gått både opp og ned for egen maskin, sprekt! Kokosnøtta hadde Pa plantet til ære for henne ved foten av Te Rua Manga. Hver desember etter dette fikk Pa julekort fra henne. Helt frem til han et år fikk en liten pakke i posten som inneholdt litt av damas levninger i form av aske i en liten beholder. Etter hennes ønske spredte Pa asken utover marken ved foten av Te Rua Manga… Og i dag betraktet jeg en flott høy kokospalme som stolt og høyt strakte seg utover de andre trærne ved foten Te Rua Manga, sterk opplevelse!
Varme klemmer fra alle oss!!
Pa er navnet på en veldig kjent turguide/medisinmann her på Rarotonga og i dag har jeg vært med på en tur med han og 15(8 av dem norske) andre på en ”over øya tur”. Jeg måtte bare sette meg ned nå i kveld for å skrive om alle inntrykkene og alt jeg har lært i dag slik at jeg ikke glemmer det fordi det ble en minnerik og fantastisk tur. Turen ville vært for tøff for hele familien så det ble bare meg i dag som ble med men Livi MÅ bare få det til ved en annen anledning. Vi ble hentet med minibuss og kjørt et stykke inn i dalen som går innover mot fjellene bak Avarua i strålende vær, 27 grader med nesten blå himmel og bare en svak vind fra øst. Når hele gruppa var samlet og jeg hadde spikket meg en turstokk, samlet Pa oss i en ring, håndhilste på alle sammen og ba en bønn før vi begynte å gå. Han en litt av en type bare så det er sagt! Turen i dag var hans nr.3820 over fjellet på denne stien og han går alltid barføtt!! Han spurte flere ganger om han skulle bære noen sine sekker selv om han hadde to sekker selv å bære på, en gang hadde han båret ni sekker. Høres kanskje ikke så fantastisk ut men når han er 70 år med langt lyst rastahår, sterk og flott kroppsbygning uten en rynke i ansiktet, så får det en viss svung over seg vil jeg si… Flere ganger underveis stoppet han opp og fortalte om hva de forskjellige plantene, nøttene, blomstene og trærne heter og hva de kunne brukes til. Det var alt fra salve mot myggstikk, sår hals, forstuinger, solbrenthet, diagnostisere om en person hadde diabetes type 2 osv. Vi gikk/klatret oppover mot ca. 400 meter til foten av en veldig karakteristisk fjelltopp som heter Te Rua Manga (The Needle). Nydelig utsikt mot sør og mot nord fra denne høyden. Det er bare registrert 12 personer som har klatret opp på selve toppen av denne smale og spisse fjelltoppen, så jeg tenkte ikke på at jeg skulle bli den 13. heller. Pua Neinei fins kun her i fjellene på Rarotonga og ingen andre plasser i hele verden. Den store blomsten vokser på et tre og er virkelig vakker med en dyp oransje og gul/rød farge og med en utrolig mild og rund duft. Pa viste hvordan jeg skulle riste blomsten over håndflaten for å få ut den søte nektaren, den smakte himmelsk! Tre typer orkideer vokser også her, den ene fikk jeg noen flotte nærbilder av. Chestnut-treet med sine store nøtter har alltid vært viktig for det polynesiske folket. Vi stoppet under et enormt slikt tre som Pa kalte for sin ”Grandma”. Jeg spurte om han visste hvor gammelt dette treet var og det gjorde han. For noen år siden hadde han hatt besøk fra en forsker fra USA som i samarbeid med Pa hadde samlet prøver av både fauna, flora samt deler av dette treet og sendt det til USA for nærmere undersøkelser. Det viste seg at dette treet er 1021, ett-tusen-og-tyve år gammelt, ikke verst for en ”Grandma” som fremdeles produserer nøtter!! Den tykke stammen som var veldig usymetrisk ble også brukt for å sende beskjeder i gamle dager ved å slå en stein mot stammen. Lyden som oppstod var enormt kraftig og bar langt av gårde. ”Better than email” sa Pa… Før vi spiste lunch, som utelukkende bestod av grønnsaker og frukter fra hans egen hage, prisga han maten med håndspåleggelse og en liten bønn. Han bor på det høyeste fjellet på øya som heter Te Manga, 653 meter overhavet, for der føler han seg nærmest himmelen. Pa er buddhist og han besøkte faktisk Dalai Lama i India når Pa ble 70 år, og ved en annen anledning i New Zealand. Veldig lite fugler i å se eller å høre i jungelen men jeg la merke til en lyd dypt inni skogen som viste seg å være en Woodpigeon. Pa sa at denne duen er svart, noe som gjør at jeg da faktisk har sett to typer duer ved tidligere anledninger her på øya : den svarte skogsduen(har bilde) og den lysere fruktduen, kuuult. Ved en lysning på stien rundt en stort og høyt tre stoppet Pa oss og tok opp noen blomster som låg strødd på bakken. Disse blomstene som kom fra treet lokket til seg flere ”Fruitbats” , fruktflaggermus, om nettene. Han fortalte at når disse spiste i trærne om nettene snek jegere seg under treet og prøvde å skyte dem. Hvis de var heldige, betalte Pa 50 NZ dollar(ca.210 kr) for en flaggermus. Jeg tenkte det var litt rart i og med at han var vegetarianer men han brukte dem til medisiner… For en del år siden var det en gammel dame som hadde meldt seg på en av disse turene til Pa. Det viste seg at flere av de andre i følget syntes at denne damen var alt for gammel for en slik tur og ba om at Pa ikke tok henne med. Pa gikk bort og snakket med henne. Hun hadde spesielt kommet til Cook øyene og Rarotonga for å bli guidet av Pa på hennes bursdag. Pa spurte hvor gammel hun ble og hun svarte 94 år! Der og da bestemte han seg for at dette skulle de få til i sammen og tok henne med. Han tok også med seg en kokosnøtt. Turen hadde gått helt fint og dama hadde gått både opp og ned for egen maskin, sprekt! Kokosnøtta hadde Pa plantet til ære for henne ved foten av Te Rua Manga. Hver desember etter dette fikk Pa julekort fra henne. Helt frem til han et år fikk en liten pakke i posten som inneholdt litt av damas levninger i form av aske i en liten beholder. Etter hennes ønske spredte Pa asken utover marken ved foten av Te Rua Manga… Og i dag betraktet jeg en flott høy kokospalme som stolt og høyt strakte seg utover de andre trærne ved foten Te Rua Manga, sterk opplevelse!
Varme klemmer fra alle oss!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
