Pa`s mountain walk, fredag 28.05.10

Pa er navnet på en veldig kjent turguide/medisinmann her på Rarotonga og i dag har jeg vært med på en tur med han og 15(8 av dem norske) andre på en ”over øya tur”. Jeg måtte bare sette meg ned nå i kveld for å skrive om alle inntrykkene og alt jeg har lært i dag slik at jeg ikke glemmer det fordi det ble en minnerik og fantastisk tur. Turen ville vært for tøff for hele familien så det ble bare meg i dag som ble med men Livi MÅ bare få det til ved en annen anledning. Vi ble hentet med minibuss og kjørt et stykke inn i dalen som går innover mot fjellene bak Avarua i strålende vær, 27 grader med nesten blå himmel og bare en svak vind fra øst. Når hele gruppa var samlet og jeg hadde spikket meg en turstokk, samlet Pa oss i en ring, håndhilste på alle sammen og ba en bønn før vi begynte å gå. Han en litt av en type bare så det er sagt! Turen i dag var hans nr.3820 over fjellet på denne stien og han går alltid barføtt!! Han spurte flere ganger om han skulle bære noen sine sekker selv om han hadde to sekker selv å bære på, en gang hadde han båret ni sekker. Høres kanskje ikke så fantastisk ut men når han er 70 år med langt lyst rastahår, sterk og flott kroppsbygning uten en rynke i ansiktet, så får det en viss svung over seg vil jeg si… Flere ganger underveis stoppet han opp og fortalte om hva de forskjellige plantene, nøttene, blomstene og trærne heter og hva de kunne brukes til. Det var alt fra salve mot myggstikk, sår hals, forstuinger, solbrenthet, diagnostisere om en person hadde diabetes type 2 osv. Vi gikk/klatret oppover mot ca. 400 meter til foten av en veldig karakteristisk fjelltopp som heter Te Rua Manga (The Needle). Nydelig utsikt mot sør og mot nord fra denne høyden. Det er bare registrert 12 personer som har klatret opp på selve toppen av denne smale og spisse fjelltoppen, så jeg tenkte ikke på at jeg skulle bli den 13. heller. Pua Neinei fins kun her i fjellene på Rarotonga og ingen andre plasser i hele verden. Den store blomsten vokser på et tre og er virkelig vakker med en dyp oransje og gul/rød farge og med en utrolig mild og rund duft. Pa viste hvordan jeg skulle riste blomsten over håndflaten for å få ut den søte nektaren, den smakte himmelsk! Tre typer orkideer vokser også her, den ene fikk jeg noen flotte nærbilder av. Chestnut-treet med sine store nøtter har alltid vært viktig for det polynesiske folket. Vi stoppet under et enormt slikt tre som Pa kalte for sin ”Grandma”. Jeg spurte om han visste hvor gammelt dette treet var og det gjorde han. For noen år siden hadde han hatt besøk fra en forsker fra USA som i samarbeid med Pa hadde samlet prøver av både fauna, flora samt deler av dette treet og sendt det til USA for nærmere undersøkelser. Det viste seg at dette treet er 1021, ett-tusen-og-tyve år gammelt, ikke verst for en ”Grandma” som fremdeles produserer nøtter!! Den tykke stammen som var veldig usymetrisk ble også brukt for å sende beskjeder i gamle dager ved å slå en stein mot stammen. Lyden som oppstod var enormt kraftig og bar langt av gårde. ”Better than email” sa Pa… Før vi spiste lunch, som utelukkende bestod av grønnsaker og frukter fra hans egen hage, prisga han maten med håndspåleggelse og en liten bønn. Han bor på det høyeste fjellet på øya som heter Te Manga, 653 meter overhavet, for der føler han seg nærmest himmelen. Pa er buddhist og han besøkte faktisk Dalai Lama i India når Pa ble 70 år, og ved en annen anledning i New Zealand. Veldig lite fugler i å se eller å høre i jungelen men jeg la merke til en lyd dypt inni skogen som viste seg å være en Woodpigeon. Pa sa at denne duen er svart, noe som gjør at jeg da faktisk har sett to typer duer ved tidligere anledninger her på øya : den svarte skogsduen(har bilde) og den lysere fruktduen, kuuult. Ved en lysning på stien rundt en stort og høyt tre stoppet Pa oss og tok opp noen blomster som låg strødd på bakken. Disse blomstene som kom fra treet lokket til seg flere ”Fruitbats” , fruktflaggermus, om nettene. Han fortalte at når disse spiste i trærne om nettene snek jegere seg under treet og prøvde å skyte dem. Hvis de var heldige, betalte Pa 50 NZ dollar(ca.210 kr) for en flaggermus. Jeg tenkte det var litt rart i og med at han var vegetarianer men han brukte dem til medisiner… For en del år siden var det en gammel dame som hadde meldt seg på en av disse turene til Pa. Det viste seg at flere av de andre i følget syntes at denne damen var alt for gammel for en slik tur og ba om at Pa ikke tok henne med. Pa gikk bort og snakket med henne. Hun hadde spesielt kommet til Cook øyene og Rarotonga for å bli guidet av Pa på hennes bursdag. Pa spurte hvor gammel hun ble og hun svarte 94 år! Der og da bestemte han seg for at dette skulle de få til i sammen og tok henne med. Han tok også med seg en kokosnøtt. Turen hadde gått helt fint og dama hadde gått både opp og ned for egen maskin, sprekt! Kokosnøtta hadde Pa plantet til ære for henne ved foten av Te Rua Manga. Hver desember etter dette fikk Pa julekort fra henne. Helt frem til han et år fikk en liten pakke i posten som inneholdt litt av damas levninger i form av aske i en liten beholder. Etter hennes ønske spredte Pa asken utover marken ved foten av Te Rua Manga… Og i dag betraktet jeg en flott høy kokospalme som stolt og høyt strakte seg utover de andre trærne ved foten Te Rua Manga, sterk opplevelse!

Varme klemmer fra alle oss!!