tirsdag 13. april 2010

09.04.10
Kia Orana!
Gratulerer med vel overstått 2-års-dag i går, Leah!!!
Da var det vår tur til å bli syke; Mari, Arndt og meg. Vond hals, hodepine, feber og slappe! Og tror ikke varmen her nede har gjort det bedre. Så i et par dager nå har vi har hatt minimalt med energi og bare gjort det aller mest nødvendige…….., litt småtøft siden vi voksne har vært slappe samtidig! Men vi har sovet på skift, og nå er vi alle heldigvis på bedringens vei alle sammen!!!
På tirsdag på kom det flere lærere fra New Zealand til Avarua school. De skal være på besøk i klassene fram til slutten av neste uke. Hvert år kommer det lærere på denne tiden til skolen som et ledd i et utveksling-opplegg. Så akkurat nå er det en ekstra lærer i klassen både til Mari og Andreas. Spennende og interessant.
Onsdag var Daniel og meg på brannstasjonen med pre-shcool. Det var en hyggelig og livlig opplevelse. Ungene var superfasinerte av de store brannbilene og utstyret som følger med. Stor stas! Neste uke er det ny tur for å se på båter. Disse turene er en del av et opplegg hvor ungene skal lære om ulike transportmidler.
Vi skiller mellom hverdag og helg her nede. Ungene går på skolen i ukedagene og har fri i helgene. Det er greit å ha litt struktur og rytme i dagene i og med at vi skal være her så lenge. Ungene stortrives på skolen og Andreas blir også mer og mer trygg.
Skoleveien er en opplevelse i seg selv. For det første er klimaet fantastisk. Om det er overskyet eller ei er det deilig å kjenne den varme vinden mot huden. Og naturen er så fargerik og frodig, med vakre blomster over alt. Palmetrær, kokosnøtt-trær, mangotrær, banantrær, noni-trær, papaya-trær, brødfrukt-trær, sitron-trær, chestnut-trær vaier i vinden. Og høner, haner, kyllinger og hunder er det ofte man møter på. Her på øya går nemlig disse dyrene fritt. Og det er utrolig hvor fort man blir vant til det! Vi går også forbi et par kyr, to-tre griser og fire geiter, men disse er bundet fast altså! Og fuglene kvitrer.
Dette er paradisøya vår og vi trives utrolig godt her alle fem. Men også i paradis kan ungene krangle og være uenige som søsken kan, til mor og fars fortvilelse……. Men da minner meg og Arndt på hverandre at selv om småbarnstiden kan være utfordrende i blant, er den også den deiligste i verden…….!
Arndt har sett Manchester United mot Bayern Munchen her nede på en den lokale fotball-puben Chillis. Eieren av puben tok opp kampen og den ble vist på storskjerm senere samme dag. Så det var to fornøyde gutter (Andreas og Arndt) som satte seg godt til rette for å se på fotball. Kampen ble vist klokka to om dagen. Men det var jo bare så synd at ikke Manu gikk videre i Champion Leage….. Arndt var ganske deppa….., men det gikk heldigvis over!
Carpe Diem!
P.S. Vil bare si at påskeharen fant fram, til ungenes store glede!
Love from Mari, Andreas, Daniel, Arndt og Liv Jorun!

2 kommentarer:

  1. Håper at dere snart er på bedringens vei.
    Det er herlig lesning, lever meg inn i varmen og det eksotiske. Spennende med alt som er annerledes.
    Skjell og unger er magisk, man kan jo ha arbeid i minst 4 måneder til med å plukke skjell.

    Her hjemme er det foreldremøte for 4 klasse i kveld. Digital mobbing er temaet. Det er jo et spennende tema i våre dager. Jeg har nettopp vært i Praha med Maybell, Mona, Jofrid, Janne +++. Knallkjekt og veldig mye shopping.

    Nydelig vær hjemme, sola varmer godt og pollenet spretter ut. Uheldig for noen i familien Rangnes. Eskil er klar for gressesongen på fotballbanen.

    Kos dere masse og nyt livet!

    Klem fra Marit og resten av Rangnesene.

    SvarSlett
  2. Heia!
    Håper dere er på bedringens vei! Så kjekt å lese om dere. Følte virkelig jeg var med på turen til skolen, med haner, høner og hunder på veien. Høres ut som en øy etter min smak!
    vi er nettopp kommet hjem etter en lang "påskeferie" i Imsdalen. Hans hadde fri halvannen uke etter påske, så vi dro over fjellet. Måtte levere inn hjemmeeksamen i løpet av de første dagene jeg da, men det gikk så lett når avkoblingen var fantastiske skiturer i urørt natur. Vi gikk over en mil til dagen, med Fant som løp fritt og fornøyd ved siden av, og ingen andre å se i mils omkrets. Det var virkelig balsam for sjelen! Tilbake i virkeligheten nå, og eksamen om to uker ... Akk ja, det er vår og snart sommer!
    Skal hilse fra to og firbeinte her!
    God klem til dere alle sammen!

    SvarSlett