21.04.10
Kia Orana!
Gratulerer med 6-årsdagen, Noah, 19.04!
Gratulerer med dagen, Siri, 20.04!

Så var det Daniel sin tur å bli syk…….det samme som oss. Lille kroppen som ligger helt feber-slapp, ikke kjekt å være liten og syk, men det går heldigvis over……
Stillheten, freden, roen er ganske unik her på øya. Har inntrykk av at folk tar ting veldig som det kommer. Lite stress og en holdning som at ”det meste går bra”. ”Cook Island-time” er et uttrykk som vi har fått lære av den svenske familien: En time kan fort bli til fem timer; det er ikke så nøye. Men selv om menneskene har ”denne holdningen”, blir ting gjort, ting flyter. Og selvfølgelig er det liv og røre i byen og rundt forbi, men øya er på en måte preget av en stillhet, ro og fred……………

Hovedkommunikajsonen vår til omverdenen er via denne bloggen, facebook og mail. Men vi har ikke internett i huset vi bor i, så vi bruker internett-kafe. Vi er derfor ikke ”på” hele tiden, som dere sikkert har forstått, men vi har dere i tankene våre!!! Har med egen PC og bruker minnepenn, veldig greit. Og tusen takk for alle innlegg! Alt blir lest og vi setter utrolig stor pris på hvert ord! Tusen takk!
Ungene har skoleferie nå. School term 1 ble avsluttet 16.04. Nå har de to ukers ferie til school term 2 starter mandag 3. mai.

23.04.10
Det er fredag formiddag, Daniel ligger og sover i vogna. Arndt og ungene har akkurat ruslet en tur ned til byen. Arndt skal innom internett-kafeen og gjøre noen ”ærend”.
Jeg sitter på terrassen, det regner og er 24 grader. Det har vært overskyet og regnet i tre dager nå. I går var det den kaldeste dagen, med ”bare” 23 grader. Nå vil vi ha sol! Men vi skal ikke klage, det er jo varmt og godt, og frisk luft med regn og det lukter så deilig.

For to kvelder siden hadde vi besøk av Grete. Ei veldig hyggelig og interessant dame! Vi hadde mail-kontakt med henne før vi reiste til Rarotonga. Hun er norsk og er fastboende her på øya, gift med en Cook Islender fra Palmerston. Hun besøkte Rarotonga i 1997. Da hun kom hjem igjen til Norge, kunne hun ikke la være å tenke på Rarotonga. Hun bestemte seg å dra tilbake hit i 1998 for å være et år på øya. Så traff hun sin mann og siden har hun blitt værende her. Vi koste oss med kjeks, papaya og brus, og ungene syntes det var storveis å ha besøk av Grete som var norsk!

Cook Islenderne er veldig knyttet til familien sin og det er et veldig samhold (som også i Norge, men kanskje på en annen måte her). Det er for eksempel ikke uvanlig at mange generasjoner bor i samme hus. De har ofte store familiesammenkomster med hele slekten og steller i stand mye mat. Mye er av fritiden går til samholdet i ”den store familien”.

Jeg spør Grete hva nasjonal-retten er her på øya, og hun sier at det ikke er en direkte nasjonal-rett her, men det nærmeste må nok være: rå fisk-ikamata. Cook Islenderne elsker rå fisk, tilberedt på sin egen måte. Det er viktig at all fisk som spises er fisket utenfor revet. Fisk som er fisket innenfor revet kan føre til at man blir matforgiftet og i værste fall kan det få fatale konsekvenser. Sykehusinnleggelse pga fiske-forgiftning er ikke uvanlig her. For Grete sier at selv om Cook Islenderne vet at det kan være farlig å spise fisk fisket innenfor revet, så spiser mange det likevel. De sier at det er så godt at de ikke kan motstå det!

Når det gjelder hva man får tak i her på øya både når det gjelder mat og andre aktuelle varer er vi positivt overrasket over hva men får tak i. Før vi reiste var jeg veldig spent på hva vi fikk tak i her, og vi hadde med oss et aldri så lite lager av diverse ting og tang. Det har vært veldig greit det altså, men vi får tak i det meste her. Mye blir importert fra New Zealand. Også når det gjelder matvarer, blir mye importert fra New Zealand, men noe, f.eks frukt og grønnsaker, kommer fra de lokale bøndene her på øya. I og med at mye blir importert fra New Zealand, er prisnivået forholdsvis høyt. Det er ikke spesielt billig å leve her, og sett ut ifra lønningene til de som bor her (som er ganske mye lavere enn i Norge), kan jeg ikke forstå noe annet enn at de synes at mat er dyrt.

Nå vokner nok Daniel snart. Jeg skal ta meg en trille-tur med ham ned til byen, Avarua, og møte Arndt, Mari og Andreas der. Gleder meg til å ta en spasertur, bruker ca 25 min gående inn til byen.

26.04.10
Mandag morgen. Gratulerer med 6-års-dagen i dag, Tobias! Vi har sovet godt i natt, alle sammen, og det er deilig. Daniel har i det siste vært en del våken om nettene, han har har vært plaget med øreverk i høyre øre. (Etter han var syk med det samme som oss, har han vært plaget med vondt i ørene). Han har fått paracet supp med noe effekt. Natt til i går tror jeg det gikk hull på trommehinnen. Det kom litt gul væske ut av øret. Etterpå ga smertene seg. Stakkar lille vennen, men veldig bra at han er på bedringens vei!
I morgen drar våre kjære venner fra Rakahanga tilbake til øya si. Lasteskipet som de skal reise med skulle egentlig hatt avgang sist onsdag, så ble det mandag, men nå er det altså blitt avreise-dato i morgen. Vi har forstått at dette er ganske vanlig; Lasteskipene til de ulike øyene går ”aldri” på tiden. De blir alltid utsatt. Det blir trist å ta farvel med Eddie og Munokoa, vi er blitt glad i dem. Men vi har utvekslet adresser, så vi skal holde kontakten via post. Her om dagen kom Eddie og Munokoa på besøk til oss. Da hadde Eddie med seg en to liters isboks med raw fish (tunfisk)som han selv hadde tilberedet. Det smakte helt fantastisk godt. Må prøves, sier Arndt.

For to dager siden besøkte vi Cook Island Libary og vi er nå medlemmer av dette biblioteket. Det er også et museum i forbindelse med biblioteket, dette skal besøkes ved neste anledning. Arndt har lånt seg ei bok; Astronomy for the southern Hemisphere, a practical guide to the night sky. Så nå kan han (og vi) nyte stjernehimmelen i fulle drag, som for øvrig er fantastisk! Jeg bladde i ei bok; Primery Clinical Care, Cook Island 1992, Chap: ”Obstetric and gynecological care”. Interessant å se!

Game Fishing Club er en sportsfiske-klubb med bar. Denne ligger bare fem minutters gange fra der vi bor. I tilknytning til dette ligger ”The Flying Boat” hvor det selges delig mat, blant annet fish and chips som vi har prøvd et par ganger. Det var den svenske familien som introduserte oss for denne plassen, veldig takknemlige for det : ) Arndt er blitt ”social member” på Game Fishing Club og er storfornøyd. Det sies at man må ha ”to vitner” for å bli medlem her, men Arndt ble medlem uten. Kjekk og snill gutt, vet du!
Arndt har også vært i kontakt med en Cook Island fotball-landslagspiller. En 24 år gammel gutt som lever og ånder for fotballen og drømmen hans er å spille fotball i England. Manchester United er favoritt-laget hans. Arndt er invitert til å være med på fotballtrening, noe som han gleder seg til allerede.

Vi trives veldig godt i huset vi leier. Naboene, foreldrene til hun vi leier huset av, har tre hunder. Disse passer så godt på oss. De er titt og ofte i hagen vår og ligger og slapper av på terassen vår. Nå når de er kjent med oss, bjeffer de ikke lengre på oss, men de bjeffer på ukjente (både gående og kjørende) og da skal jeg si dere at det er låt i dem. Vi føler oss følgelig veldig trygge her!
Det eneste (negative) som kan sies om huset er at det enda kan dukke opp en kakkerlakk i ny og ne, selv om det kan gå lang tid mellom hver gang. Og for litt siden hadde vi en ”hyle-episode” på badet. Ungene hadde akkurat dusjet og ante fred og ingen fare. På badegulvet dukket det opp en passe stor kakkerlakk, som forvillet seg i et håndkle og videre på Andreas sin nakne skulder! Da skal jeg si dere det ble låt på badet og en superrask 6-åring som sprang inn i stua!!! Kakkerlakken ble tatt og etter litt hyl og skrik ble det rolig……. Må innrømme at det ikke er noe særlig med de kakkerlakkene!!!! Uh! De er ekle! Ungene liker dem heller ikke. Men vi trøster oss med at de ikke er farlige og de biter (vanligvis) ikke! Og vi har sprayet med et spesielt innsektsmiddel som hjelper med å holde dem vekke fra huset. Men nå har det regnet så mye i det siste, så da trekkes de inn i husene, visst nok. (I etterkant av kakkerlakk-episoden var Andreas ”litt stolt” av å ha hatt en kakkerlakk på ryggen og hadde veldig lyst til å fortelle dette til Noah!) Men firfislene(gekkoene) er vi vant med nå! Utrolig nok! Til og med hu mor, er blitt vant med de!

Regn ja, det har nå regnet mer eller mindre i snart en uke. Så nå opplever vi tropisk regn; monsun-regn. Litt uvanlig i og med at det er dry season nå, men regner gjør det i alle fall. Så nå gleder vi oss til sol! Men vi har varmen uansett, selv om det har krøpet ned til 23 grader innimellom………
Nå når Daniel også er på bedringens vei, er vi alle fem friske og raske. Vi gleder oss til dagene som kommer!
Love from Daniel, Andreas, Mari, Arndt og Liv Jorun!